Refleksjonsnotater – en kilde til kvalitative data
Introduksjon
Når man skal samle inn kvalitative data, er det mange ulike metoder man kan bruke. En av disse metodene er å bruke refleksjonsnotater som en kilde til data. Dette er en metode som egner seg spesielt godt når man ønsker å undersøke en persons tanker, følelser og opplevelser i en spesifikk situasjon.
I denne artikkelen vil vi se nærmere på hva refleksjonsnotater er, hvordan man kan bruke dem til å samle inn kvalitative data og hvilke fordeler og ulemper det kan være ved å bruke denne metoden.
Hva er refleksjonsnotater?
Refleksjonsnotater er en form for skriftlig refleksjon som man gjør i etterkant av en spesifikk hendelse eller situasjon. Dette kan for eksempel være etter en samtale med en annen person, en opplevelse på jobb eller en hendelse som oppsto i hjemmet.
Notatene skal reflektere over hva som skjedde, hvordan man opplevde situasjonen og hva man tenker om det som skjedde. Ofte vil man også prøve å finne årsaker til det som skjedde og se etter ulike muligheter for å håndtere lignende situasjoner i fremtiden.
Refleksjonsnotater kan være både kortfattede og mer omfattende og kan skrives på papir eller digitalt.
Hvordan bruke refleksjonsnotater som en kilde til kvalitative data?
Refleksjonsnotater kan brukes som en kilde til kvalitative data på ulike måter. Hvis man ønsker å undersøke en persons tanker og opplevelser, kan man be personen om å skrive refleksjonsnotater i etterkant av en spesifikk situasjon. Dette vil gi forskeren muligheten til å se nærmere på personens tanker og følelser i denne situasjonen.
I tillegg kan forskere selv bruke refleksjonsnotater i etterkant av ulike situasjoner for å se nærmere på hva som skjedde, hvordan man opplevde situasjonen og hva man tenker om det som skjedde. Dette kan gi forskeren en dypere forståelse av situasjonen og muligheten til å se det fra flere ulike perspektiver.
Refleksjonsnotater kan også brukes som en del av en intervjuprosess der man ber intervjudeltakerne om å skrive refleksjonsnotater i etterkant av intervjuet. Dette kan gi forskeren mer innsikt i intervjudeltakernes tanker og følelser i etterkant av intervjuet.
Fordeler ved å bruke refleksjonsnotater som en kilde til kvalitative data
Refleksjonsnotater gir forskeren muligheten til å se nærmere på personens tanker og følelser i en spesifikk situasjon.
Refleksjonsnotater kan gi forskeren dypere forståelse av situasjonen og muligheten til å se det fra flere ulike perspektiver.
Refleksjonsnotater kan gi forskeren mer innsikt i intervjudeltakernes tanker og følelser i etterkant av intervjuet.
Refleksjonsnotater kan være en enkel og effektiv måte å samle inn kvalitative data på.
Ulemper ved å bruke refleksjonsnotater som en kilde til kvalitative data
Refleksjonsnotater kan være vanskelige å tolke og analysere på grunn av varierende skriveferdigheter og refleksjonsnivåer.
Det kan være utfordrende å få personer til å skrive refleksjonsnotater i etterkant av en situasjon.
Refleksjonsnotater kan være påvirket av personens humør og dagsform.
Konklusjon
Refleksjonsnotater kan være en nyttig kilde til kvalitative data, spesielt når man ønsker å undersøke en persons tanker og opplevelser i en spesifikk situasjon. Notatene kan gi forskeren en dypere forståelse av situasjonen og muligheten til å se det fra flere ulike perspektiver.
Det er også viktig å huske på at det kan være utfordringer ved å bruke refleksjonsnotater som en kilde til kvalitative data, som varierende skriveferdigheter og refleksjonsnivåer. Det er derfor viktig å være bevisst på disse utfordringene når man bruker denne metoden.