Observasjon som metode for innsamling av kvalitative data

Observasjon som metode for innsamling av kvalitative data

Observasjon er en av de mest brukte metodene for innsamling av kvalitative data. Det er en metode som ofte blir brukt innenfor felt som sosialantropologi, psykologi og sosiologi. Metoden har som hensikt å observere og registrere oppførsel og interaksjon mellom mennesker i forskjellige situasjoner.

Observasjon kan deles inn i to hovedtyper; deltakende og ikke-deltakende observasjon. I en deltakende observasjon vil forskeren være en del av situasjonen og interaksjonen som blir observert. Dette kan også kalles for en aktiv observasjon, og er en måte å få innsikt i hvordan mennesker oppfører seg når de er i en bestemt situasjon.

På den andre siden har man ikke-deltakende observasjon. Dette innebærer at forskeren ikke har noen direkte interaksjon med de som blir observert, og kan derfor observere situasjonen på avstand. Dette kan være en mer passiv måte å observere på, men kan likevel gi viktig informasjon om oppførsel og interaksjon.

En annen viktig faktor å ta hensyn til innenfor observasjon som metode, er graden av struktur som blir brukt. En strukturert observasjon vil innebære at forskeren har satt opp spesifikke situasjoner eller scenarioer som skal observeres. Dette kan være nyttig for å samle inn data på et spesifikt tema eller oppførsel.

På den andre siden har man en ikke-strukturert observasjon, hvor det ikke er satt opp noen spesifikke situasjoner eller scenarioer som skal observeres. Dette kan være mer utfordrende å samle inn data fra, men kan også gi unik innsikt i oppførsel og interaksjon i situasjoner som ikke er planlagt på forhånd.

En viktig faktor å ta hensyn til innenfor observasjon som metode, er også forskerens eget perspektiv og fordommer. Det er viktig å være bevisst på dette for å unngå at ens egne fordommer og perspektiver påvirker observasjonen og de dataene som samles inn.

En annen faktor å ta hensyn til er også at mennesker kan endre oppførsel og interaksjon når de er klar over at de blir observert. Dette kalles også for ”observatøreffekt”, og er en faktor som kan påvirke data som blir samlet inn via observasjon.

Observasjon som metode kan være en svært verdifull måte å samle inn kvalitativ data på. Det er en metode som krever nøye planlegging og bevissthet, men som kan gi viktig innsikt i oppførsel og interaksjon mellom mennesker i forskjellige situasjoner.