Grounded theory – teoretisk analyse av kvalitative data

Grounded theory, eller «forankret teori», er en metode for teoretisk analyse av kvalitative data som har blitt mye brukt innenfor forskning på ulike områder. Metoden ble utviklet på 1960-tallet av Glaser og Strauss, og har siden den gang vært en populær tilnærming for forskere som ønsker å utvikle teoretiske modeller basert på empirisk materiale.

Hva er grounded theory?

Grounded theory er en metode for teoretisk analyse av kvalitative data som tar utgangspunkt i empirisk materiale. Metoden har som mål å utvikle teoretiske modeller basert på dette materialet, som kan forklare de observasjonene som er gjort.

En viktig karakteristikk ved grounded theory er at den ikke starter med et forhåndsdefinert teoretisk rammeverk, men i stedet lar teorien utvikle seg organisk ut fra dataene som samles inn. Dette betyr at forskeren må være åpen for nye perspektiver og teorier som kan oppstå gjennom analysen.

Hvordan gjennomføres en grounded theory-analyse?

Grounded theory-analyse består av flere trinn som skal sikre at analysen er grundig og systematisk. Først må forskeren samle inn kvalitative data, enten ved hjelp av intervjuer, observasjoner eller annen datainnsamlingsteknikk.

Deretter starter forskeren analysen ved å gjøre en grunnleggende kodning av dataene. Dette innebærer å identifisere sentrale begrep og temaer som går igjen i dataene. Kodene kan være både deskriptive og analytiske.

Deskriptive koder kan for eksempel beskrive hva som skjer i en bestemt situasjon, mens analytiske koder kan prøve å forklare hvorfor visse hendelser eller fenomener oppstår.

Etter at kodingen er gjort, går forskeren videre med kategoriutvikling. Dette innebærer å organisere kodene i ulike kategorier, og prøve å finne sammenhenger mellom dem. Målet er å utvikle en teoretisk modell som kan forklare sammenhengene mellom kategoriene på en overordnet nivå.

Til slutt skal forskeren teste og verifisere modellen, ved hjelp av ytterligere datainnsamling eller analyse av andre datasett. Dette er et viktig trinn for å sikre at modellen er både valid og reliabel.

Hvorfor bruke grounded theory?

Grounded theory er en nyttig metode for forskere som ønsker å utvikle teorier basert på empiriske data. Metoden gir muligheten til å utvikle teorier som er relevante for virkelige fenomener og situasjoner, og som kan brukes til å løse praktiske problemer.

Grounded theory er også egnet for forskere som ønsker å forstå komplekse sosiale prosesser og fenomener på en dypere nivå. Metoden lar forskeren gå utover deskriptiv analyse, og kan føre til utvikling av teoretiske modeller som kan forklare sammenhenger på et mer abstrakt nivå.

Hva er fordeler og ulemper ved grounded theory?

Grounded theory har flere fordeler og ulemper, avhengig av hvordan metoden brukes og hvilket forskningsspørsmål som undersøkes.

En av fordelene med grounded theory er at metoden gir mulighet for sterk teoretisk bæring. De teoretiske modellene som utvikles gjennom analysen er basert på empirisk materiale, og kan derfor være mer realistiske og relevante for praktiske problemstillinger.

Grounded theory er også en fleksibel metode som kan tilpasses ulike forskningsdesign og forskningsspørsmål. Forskeren kan velge å fokusere på én bestemt kategori eller tema i dataene, eller utvikle en mer generell teori som kan forklare flere fenomener.

På den annen side kan grounded theory også ha noen ulemper. En av disse er at metoden kan være tidkrevende og ressurskrevende, spesielt når det gjelder kodeutvikling og kategoriutvikling.

I tillegg kan grounded theory være sårbar for subjektivitet. Fordi forskeren må gjøre tolkninger av dataene, kan det være vanskelig å unngå å påvirke resultatene i en bestemt retning.

Konklusjon

Grounded theory er en nyttig metode for teoretisk analyse av kvalitative data. Metoden gir mulighet for å utvikle teorier som er basert på empiriske data, og som kan brukes for å løse praktiske problemer.

Grounded theory er imidlertid ikke en metode som passer for alle forskningsspørsmål og situasjoner. Forskere må veie fordeler og ulemper nøye før de bestemmer seg for å bruke denne tilnærmingen.

Likevel er grounded theory en verdifull tilnærming for å utvikle teoretiske modeller og for å forstå komplekse sosiale fenomener og prosesser på et dypere nivå.