Fenomenologi – forståelse av kvalitative data

Introduksjon

Fenomenologi er en forskningsmetode som tar sikte på å forstå og beskrive menneskelig opplevelse og erfaring. Det er en kvalitativ metode som brukes for å undersøke de subjektive opplevelsene til mennesker og gruppene de tilhører, og det er ofte brukt innenfor fagfelt som sosiologi, psykologi, antropologi og filosofi. Fenomenologi tar sikte på å beskrive hvordan mennesker opplever verden rundt seg og hvordan de gir mening til sine opplevelser og erfaringer.

Fenomenologiens opprinnelse

Fenomenologi som forskningsmetode ble utviklet av den tyske filosofen Edmund Husserl på begynnelsen av det 20. århundre. Husserl mente at vitenskap skulle ta utgangspunkt i det erfarne og ikke i teorier eller abstrakte begreper. Han vektla betydningen av å undersøke fenomenene i seg selv, og ikke bare de teoretiske forklaringene for dem. Senere forskere har videreført og utviklet fenomenologien som forskningsmetode. Blant annet har den franske filosofen Maurice Merleau-Ponty bidratt til å utvikle fenomenologien som en metode for å undersøke menneskelig opplevelse og kroppslighet.

Hvordan utføres fenomenologisk forskning?

Fenomenologisk forskning involverer vanligvis kvalitative datakilder, som intervjuer, observasjoner og fokusgrupper. Forskeren søker å undersøke og forstå deltakernes subjektive opplevelser og erfaringer. Forskeren starter ofte med å spørre deltakerne om å beskrive sine opplevelser og erfaringer med en bestemt situasjon eller fenomen. Forskeren prøver deretter å forstå disse opplevelsene og erfaringene på en dypere, mer abstrakt nivå. En sentral del av fenomenologisk forskning er fenomenologisk reduksjon, som innebærer å avlede fra alt som ikke er relevant for forståelsen av den erfarne opplevelsen. Dette inkluderer alt som er basert på teoretiske forklaringer, forestillinger om hva som burde være tilfelle, og allerede eksisterende kunnskap om fenomenet.

Fordeler og ulemper med fenomenologisk forskningsmetode

Fordelen med fenomenologisk forskning er at den gir en dypere forståelse av hvordan mennesker opplever og gir mening til verden rundt seg. Den gir også mulighet til å undersøke fenomener som ikke lett kan måles på en kvantitativ måte. Ulempen med fenomenologisk forskning er at funnene ofte er begrenset til en bestemt situasjon og gruppe med deltakere, og kan dermed ikke uten videre generaliseres til andre grupper og situasjoner. Fenomenologisk forskning kan også være tidkrevende og kostbar å gjennomføre og analysere.

Eksempler på fenomenologisk forskning

Eksempler på fenomenologisk forskning kan være studier av opplevelsen av å leve med en kronisk sykdom, eller hvordan mennesker opplever å være pårørende til personer med psykisk sykdom. En annen studie kan undersøke hvordan personer som har overlevd en alvorlig ulykke gir mening til livet sitt etter ulykken.

Avsluttende betraktninger

Fenomenologi som forskningsmetode har et bredt anvendelsesområde og kan bidra til en dypere forståelse av hvordan mennesker opplever og gir mening til verden rundt seg. Det kan være en verdifull tilnærming for å undersøke fenomener som ikke lett kan måles på en kvantitativ måte. Samtidig er det viktig å være bevisst på at fenomenologisk forskning har begrensninger, og at funnene ikke uten videre kan generaliseres til andre situasjoner og grupper med deltakere. Til tross for disse begrensningene er fenomenologi som forskningsmetode en verdifull tilnærming som kan bidra til en dypere forståelse av menneskelig opplevelse og erfaring.