Etikk i prenataldiagnostikk og fosterreduksjon

Prenataldiagnostikk, også kjent som svangerskapsdiagnostikk, refererer til de medisinske testene og undersøkelsene som utføres på en gravid kvinne og fosteret hennes for å identifisere og behandle eventuelle medisinske tilstander som kan påvirke både moren og fosteret. En av de mest kontroversielle aspektene ved prenataldiagnostikk er fosterreduksjon.

Fosterreduksjon, også kjent som selektiv abort, refererer til prosessen med å avslutte graviditeten på enkelte fostre i et flerlingesvangerskap for å forbedre helsen til de resterende fostrene og redusere risikoen for komplikasjoner som kan oppstå under svangerskapet og fødselen.

Det er ingen tvil om at prenataldiagnostikk og fosterreduksjon har forbedret mødrehelse og fosterhelse dramatisk. Men dette har økt de etiske spørsmålene rundt denne praksisen, og ideen om etikken i prenataldiagnostikk og fosterreduksjon er under debatt.

I denne artikkelen vil vi se på noen av de etiske spørsmålene rundt prenataldiagnostikk og fosterreduksjon.

1. Eksistensen og verdien av embryoet

Det etiske spørsmålet i prenataldiagnostikk og fosterreduksjon er først og fremst knyttet til spørsmålet om embryoets eller fosterets eksistens og autonomi. Dette betyr at når et egg blir befruktet, begynner en livssyklus som tilsvarer en persons eget liv. Ethvert menneskelig embryo har potensialet til å utvikle seg til en levende baby som en dag vil ha følelser, ønsker og behov.

På grunn av dette spør de som argumenterer for embryoets livsverdi seg om det er riktig å avslutte noen av de utenom 'perfekte' embryoene, selv om de er en del av et flerlingesvangerskap. De kan hevde at det er å ta bort livet til en person som kunne ha eksistert.

De som støtter fosterreduksjon argumenterer derimot at embryoets livsverdi ikke er konstant og uendelig, men heller kan øke eller redusere i forhold til andre faktorer som helse og økonomi. Dermed kan det være til det beste for både foreldrene og fosteret å råde til fosterreduksjon.

2. Selvbestemmelse og autonomi

En annen etisk faktor å vurdere når det gjelder prenataldiagnostikk og fosterreduksjon er selvbestemmelse og autonomi. Dette betyr at kvinner har rett til å ta beslutninger om sin egen kropp og helse. Når en kvinne mottar prenatalundersøkelser, kan hun ta avgjørelser om fosteret basert på hennes egne ønsker og verdier.

De som er imot fosterreduksjon kan argumentere for at fordi fosterreduksjon fører til avslutning av noen av embroyenes liv, kan det være uetisk å redusere styrken av å beskytte deres valg og autonomi. Imidlertid hevder tilhengere av fosterreduksjon at kvinners valg og autonomi også må vektlegges når svangerskapet kan true hennes fysiske eller psykiske helse eller økonomiske velvære.

3. Samfunnets verdier

En tredje etisk problemstilling knyttet til prenataldiagnostikk og fosterreduksjon er verdiene og holdningene til samfunnet. For eksempel er noe av motstanden mot prenataldiagnostikk og fosterreduksjon basert på religiøse eller kulturelle overbevisninger om livets helligdom eller fruktbarhet.

Imidlertid kan samfunnets moralske oppfatninger og verdier være i strid med kvinners valg og rettigheter om å styre sin egen reproduktive helse. I tilfelle av fosterreduksjon kan samfunnets bekymring for verden med et stort antall fostre eller manglende respekt for fosterreduksjonens motsetning til 'moralske' verdier utgjøre en ekstra etisk utfordring.

4. Helse og velvære

Et fjerde etisk spørsmål er helse og velvære for moren og fosteret. Over tre millioner barn fødes hvert år i USA, og hvert svangerskap har en liten risiko for fødselsskader eller mulige komplikasjoner. I noen tilfeller fører denne bekymringen til grensekonflikter og til at etikken i prenataldiagnostikk og fosterreduksjon blir utfordret.

De som er imot fosterreduksjon vil kanskje hevde at fosterreduksjon består i å ta vekk livet til fostrene som allerede lever, og at det kan være problematisk å velge dette valget når graviditeten er 'naturlig'. Imidlertid kan de som støtter fosterreduksjon påpeke at det er de eneste som vet hva som er best forlivet bistrikten.

5. Fremtidige muligheter

Det siste etiske spørsmålet når det gjelder prenataldiagnostikk og fosterreduksjon er mulighetene for personene som er født etter en slik praksis. Vil embryoer med potensielle helseproblemer eller funksjonshemninger som ikke føres frem i verden etter prenataldiagnostikk og fosterreduksjon, belegge diskriminering fra en kultur og samfunn som prioriterer normale kroppsfunksjoner?

Selv om ethvert foreldrepar og fetus er annerledes og har ulike bører å bære, er prenataldiagnostikk og fosterreduksjon et virkemiddel for å forebygge og ta vare på helsen til kvinner, foster og bytter siden det øker vår forståelse av vår egen kjemiske sammensetning og utviklingsprosesser. Men det utgjør også svært utviklede etiske kompleksiteter som er forbundet med livsverdi, autonomi, og samfunnsmessige forventninger, og må tas på alvor og diskuteres.