Zeta Tauri

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Zeta Tauri, et nøkkelbegrep i dagens kontekst som dekker ulike aspekter av dagliglivet. Zeta Tauri har blitt et tema med økende interesse på grunn av sin relevans på ulike områder, fra vitenskap og teknologi til kultur og samfunn. Gjennom denne utforskningen vil de mange fasettene til Zeta Tauri bli analysert, fra opprinnelsen og utviklingen til dens implikasjoner og anvendelser i den moderne verden. Dens innvirkning i ulike sammenhenger, så vel som perspektivene og debattene rundt dette emnet, vil bli undersøkt i detalj. Gjennom en uttømmende analyse vil vi søke å belyse betydningen og kompleksiteten til Zeta Tauri i dag.

Zeta Tauri

ζ Tauris posisjon i stjernebildet Tyren
Observasjonsdata
Epoke J2000.0
StjernebildeTyren
Rektascensjon05t 37m 38.68542s[1]
Deklinasjon+21° 08′ 33.1588″[1]
Tilsynelatende
størrelsesklasse
(V)
3.010[2]
Karakteristikk
SpektralklasseB2 IIIpe[3]
Fargeindeks U–B–0.749[2]
Fargeindeks B–V–0.164[2]
Fargeindeks −0749, −0164
VariabelklasseGamma Cassiopeiae variable
Astrometri
Radialhastighet (Rv)+20[4] km/s
Egenbevegelse (μ)RA: +1.78[1] mas/år
DEK: –20.07[1] mas/år
Parallakse (π)7.33 ± 0.82 mas[1]
Avstandca. 440 ly
(ca. 140 pc)
Bane[3]
Periode (P)132.987 dager
Store halvakse (a)1.17 AE
Eksentrisitet (e)0.0 (antatt)
Inklinasjon (i)92.8 °
Lengden til oppstigende knute (Ω)–58.0 °
Perihel-epoke (T)2 447 025,6 HJD °
Perihelargument (ω)0.0 (antatt) °
Semi-amplitude7.43 km/s
Detaljer
Masse11.2[3] M
Radius5.5[3] R
Luminositet4 169[5] L
Temperatur15 500[5] K
Rotasjonshastighet (v sin i)125 kilometer per sekund
Andre betegnelser
123 Tauri, HR 1910, HD 37202, BD+21 908, FK5 211, HIP 26451, SAO 77336, GC 6985.[6]

Zeta Tauri (ζ Tau, ζ Tauri) er en binærstjerne i stjernebildet Tyren. Stjernen var kjent som Shurnarkabti-sha-shutu for antikkens babylonere, noe som betyr «stjernen i Tyren mot sør». Zeta Tauri har en tilsynelatende størrelsesklasse på +3,010.

Referanser

  1. ^ a b c d e van Leeuwen, F. (November 2007), «Validation of the new Hipparcos reduction», Astronomy and Astrophysics 474 (2): 653–664, ,  
  2. ^ a b c Harmanec, P. m. fl.. (1980), «Photoelectric photometry at the Hvar Observatory. IV - A study of UBV variations of a group of bright northern Be stars», Bulletin of the Astronomical Institutes of Czechoslovakia, Bulletin 31 (3): 144–159,  
  3. ^ a b c d Schaefer, G. H. m. fl.. (December 2010), «Multi-epoch Near-infrared Interferometry of the Spatially Resolved Disk around the Be Star ζ Tau», The Astronomical Journal 140 (6): 1838–1849, ,  
  4. ^ Evans, D. S. (June 20–24, 1966), «The Revision of the General Catalogue of Radial Velocities», i: Batten, Alan Henry; Heard, John Frederick, Determination of Radial Velocities and their Applications, Proceedings from IAU Symposium no. 30, University of Toronto: International Astronomical Union,  
  5. ^ a b Balona, L. A.; Dziembowski, W. A. (October 1999), «Excitation and visibility of high-degree modes in stars», Monthly Notices of the Royal Astronomical Society 309 (1): 221-232, ,  
  6. ^ «zet Tau -- Be Star», SIMBAD (Centre de Données astronomiques de Strasbourg), http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=Zeta+Tauri, besøkt 2012-01-20 


Autoritetsdata