Yolanda av Flandern
I dag ønsker vi å gå dypere inn i temaet Yolanda av Flandern, et tema som har fått aktualitet de siste årene og som utvilsomt skaper stor interesse blant befolkningen. Yolanda av Flandern er et tema som dekker flere aspekter og har vært gjenstand for konstant debatt og analyse. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Yolanda av Flandern, med sikte på å gi et helhetlig syn på dette emnet. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Yolanda av Flandern fanget oppmerksomheten til akademikere, eksperter og allmennheten, og er gjenstand for studier og interesse på ulike områder. Uten tvil har Yolanda av Flandern blitt et aktuelt tema i samtidens samfunn, og derfor er det vesentlig å utdype forståelsen og omfanget.
| Yolanda av Flandern | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1175 | ||
| Død | 1219 Konstantinopel | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Peter II av Courtenay (1193–)[1] | ||
| Far | Baldvin V av Hainaut | ||
| Mor | Margareta I av Flandern | ||
| Søsken | Isabella av Hainaut Filip av Namur Balduin I av Konstantinopel Henrik av Flandern | ||
| Barn | 10 oppføringer
Philip II, Marquis of Namur
Robert I av Courtenay Henry II of Namur Balduin II av Courtenay Margaret, Marchioness of Namur Elisabeth of Courtenay Yolanda av Courtenay Marie de Courtenay Inés de Courtenay Eleonor of Courtenay | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Yolanda av Flandern (født 1175, død august 1219) styrte Det latinske riket i Konstantinopel som regent for sin sønn Filip II, Marki av Namur fra 1217 til 1219 etter at hennes ektemann Peter II av Courtenay ble tatt til fange og fengslet før han kom fram til Konstantinopel[2].
Biografi
Yolanda var datter av Balduin V, greve av Hainault og grevinne Margaret I av Flandern. To av hennes brødre, Balduin I av Konstantinopel og deretter Henrik av Flandern var keisere i Det latinske riket i Konstantinopel. Etter sistnevntes død i 1216 var det en kort periode uten keiser før Yolandas ektemann Peter ble valgt til ny keiser. Peter sendte Yolanda til Konstantinopel mens han selv førte kamp for å innta havnebyen Durrës på vegne av Venezia. Han ble imidlertid slått i denne striden, og måtte fortsette ferden mot Konstantinopel over land. I Despotatet Epirus ble han tatt til fange og fengslet av despoten Teodoros Komnenos Dukas. Hans skjebne er usikker, men han skal ha dødd eller blitt drept i fangenskap i 1219 og Yolanda ble regent i keiserriket. Hun allierte seg med Bulgaria mot de bysantinske etterfølgerstatene, men klarte å inngå fred med Keiserriket Nikea hvor Østromerrikets tidligere leder var dratt i eksil. Keiseren der, Teodoros I Laskaris, giftet seg med Yolanda og Peters datter Marie av Courtenay. Yolanda døde i august 1219.
Etter Yolandas død ble hennes andre sønn Robert I av Courtenay keiser fordi hennes eldste sønn, Filip, frasa seg tilbudet[3]. Robert I var i Frankrike da han ble utnevnt og han ankom ikke Konstantinopel før i 1221.
Yolanda var selv marki av Namur, en tittel hun arvet fra sin bror Filip i 1212.
Familie
Med sin mann Peter II av Courtenay hadde hun 10 barn:
- Filip II, marki av Namur, død 1226, avslo å bli keiser i Det latinske rike
- Robert I av Courtenay, død 1228, keiser i Det latinske rike
- Henrik II, marki av Namur, død 1229
- Balduin II av Konstantinopel, død 1273, keiser i Det latinske rike
- Margaret, marki av Namur, gift (1) med Raoul I av Lusignan, og (2) med Henrik, greve av Vianden
- Elisabeth av Courtenay, gift (1) med Walter, greve av Bar, og (2) med Eudes av Montagu
- En datter (ukjent navn) som var gift med tsar Boril av Bulgaria
- Yolanda av Ungarn, som var gift med kong Andreas II av Ungarn
- Eleanor, som var gift med lord Filip av Montford
- Marie av Courtenay, som var gift med keiser Teodoros I Laskaris i Keiserriket Nikea
- Agnes, som var gift med Geoffrey II Villehardouin, prins av Fyrstedømmet Akhaia
Referanser
- ^ The Peerage person ID p1694.htm#i16931, besøkt 7. august 2020
- ^ Nicol, The Last Centuries of Byzantium, 1261-1453, s. 12
- ^ Nicol, The Last Centuries of Byzantium, 1261-1453
Litteratur
- Nicol, Donald M. (2002). The Last Centuries of Byzantium, 1261-1453. Cambridge University Press.