I dagens artikkel skal vi snakke om Yeşilırmak. Yeşilırmak er et tema som har vakt stor interesse i samfunnet i nyere tid. Det har blitt et referansepunkt for mange, enten det er på grunn av dets relevans i dag, dets innvirkning på dagliglivet eller dets historiske betydning. Siden fremveksten har Yeşilırmak generert alle slags meninger og har vært gjenstand for en rekke studier og forskning. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter ved Yeşilırmak, analysere implikasjonene og diskutere dens relevans i dagens samfunn. Uten tvil er Yeşilırmak et tema som ikke lar noen være likegyldige og som man kan lære mye av.
![]() Yeşilırmak i Amasya | |||
Land | ![]() | ||
---|---|---|---|
Lengde | 519 km[1][2] | ||
Nedbørfelt | 38 730 km²[2] | ||
Middelvannføring | 121 m³/s[1] | ||
Munning | Svartehavet | ||
– Koord. | 41°22′54″N 36°39′37″Ø | ||
Sideelver | Kelkit Çayı | ||
![]() | |||
![]() Yeşilırmak 41°22′54″N 36°39′37″Ø | |||
Yeşilırmak er ei elv i nordlige Tyrkia. I antikken ble den kalt Ίρις (Iris) på gresk. Yeşilırmak betyr «grønnelva» i motsetning til Kızılırmak, «rødelva».
Kilden er nordøst for Sivas, og den renner først vestover forbi byene Tokat og Turhal. Så snur den nordover og renner gjennom byen Amasya. Deretter renner den litt østover, opptar den store sideelva Kelkit Çayı og snur så nordover og bryter gjennom De pontiske fjell. Byen Çarşamba passeres rett før elva danner et delta der den renner ut i Svartehavet.