Yankee Doodle Dandy
I dag er Yankee Doodle Dandy et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Med den økende betydningen av Yankee Doodle Dandy i vårt moderne samfunn, er det avgjørende å forstå dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Fra Yankee Doodle Dandy på et personlig nivå, til dets innflytelse på den globale økonomien, vil denne artikkelen utforske de ulike aspektene ved Yankee Doodle Dandy og dens relevans i dagens verden. Gjennom en detaljert analyse av Yankee Doodle Dandy håper vi å gi et bredere syn på dette emnet og dets betydning i dag. Les videre for å oppdage mer om Yankee Doodle Dandy og hvordan den har formet måten vi lever på i dag!
| Yankee Doodle Dandy | |||
|---|---|---|---|
 James Cagney i en scene fra filmen. | |||
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Musikal | ||
| Prod.land | Amerikansk | ||
| Lengde | 126 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Michael Curtiz | ||
| Produsent | Hal B. Wallis, Jack L. Warner, William Cagney | ||
| Manusforfatter | Robert Buckner, Edmund Joseph, Julius J. Epstein, Philip G. Epstein | ||
| Musikk | George M. Cohan, Ray Heindorf, Heinz Roemheld | ||
| Sjeffotograf | James Wong Howe | ||
| Klipp | George Amy | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | James Cagney Joan Leslie Walter Huston Richard Whorf | ||
| Annen informasjon | |||
| Totalomsetning | 11, 8 millioner dollar | ||
| Distributør | Warner Bros. | ||
| Premiere |
| ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Yankee Doodle Dandy er en amerikansk filmmusikal fra 1942, regissert av Michael Curtiz.
Filmen er basert på George M. Cohans liv, selv om ikke alt i filmen er biografisk korrekt. Han ble spilt av James Cagney. Cohan døde av kreft samme år som filmen hadde premiere, men rakk å se filmen før han døde. Han var fornøyd med Cagneys tolkning av rollen.
Handling
I de tidlige dagene av andre verdenskrig får Cohan rollen som USAs president Franklin D. Roosevelt i en musikal kalt "I'm Rather Be Right" og han får ett møte med presidenten i Det hvite hus, som tildeler ham utmerkelsen Kongressens gullmedalje. Cohan chatter med Roosevelt, som husker hans tidlige dager som skuespiller. Filmen hopper deretter tilbake til hans antatte fødsel den 4. juli, samtidig som faren hans opptrer med Vaudeville.
Cohan og søsteren hans lærer seg å danse som barn, og hele familien opptrer under kallenavnet "The Four Cohans" med suksess. Som voksen blir han partner med Sam Harris, en annen forfatter, og sammen forsøker de å imponere produsenter til å støtte prosjektene deres. Cohan gifter seg også med Mary, en ung sanger / danser. Cohan går av med pensjon, men kommer tilbake til teater-scenen gjentatte ganger - noe som kulminerte med rollen som den amerikanske presidenten./
Medvirkende
- James Cagney som George M. Cohan
- Joan Leslie som Mary Cohan
- Walter Huston som Jerry Cohan
- Richard Whorf som Sam Harris
- Irene Manning som Fay Templeton
- George Tobias som Dietz
- Rosemary DeCamp som Nellie Cohan
- Jeanne Cagney som Josie Cohan
- Eddie Foy, Jr. som Eddie Foy sr.
- Frances Langford som Nora Bayes
- George Barbier som Erlanger
- S. Z. Sakall som Schwab
- Walter Catlett som Theatre Manager
- Minor Watson som Ed Albee
- Chester Clute som Harold Goff
- Odette Myrtil som Madame Bartholdi
- Douglas Croft som George M. Cohan (13 år gammel)
- Patsy Lee Parsons som Josie Cohan (12 år gammel)
- Jack Young som Franklin D. Roosevelt
Mottakelse
Filmen, som var sterkt amerikansk patriotisk og ble lansert under andre verdenskrig, ble en stor suksess i USA. Filmen vant tre Oscar-priser for beste mannlige hovedrolle (Cagney), beste musikalmusikk (Ray Heindorf og Heinz Roemheld) og beste lyd (Nathan Levinson). Den ble i tillegg nominert til beste film, beste regi (Curtiz), beste mannlige birolle (Walter Huston), beste historie (Robert Buckner) og beste filmklipp (George Amy).
Filmen ble innlemmet i National Film Registry i 1993, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress, filmer som regnes som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfulle».[1] I 1998 ble den kåret til filmhistoriens 100. beste spillefilm fra USA på listen «AFI's 100 Years...100 Movies». Da listen ble oppdatert i 2007 lå den på 98. plass.[2] Det amerikanske filminstituttet (AFI) har også kåret filmen til tidenes 18. beste filmmusikal fra USA.[3]
Referanser
- ^ «Complete National Film Registry Listing». Library of Congress. Besøkt 20. januar 2017.
- ^ «AFI's official PDF of the 1998 and 2007 rankings» (PDF). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen (PDF) 21. juli 2011. Besøkt 16. mars 2017. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. juli 2011. Besøkt 4. april 2017.
- ^ «AFI's 25 GREATEST MOVIE MUSICALS OF ALL TIME». Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 6. april 2019. Besøkt 13. mai 2021. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. april 2019. Besøkt 14. juni 2021.
Eksterne lenker
- (en) Yankee Doodle Dandy på Internet Movie Database
- (no) Yankee Doodle Dandy hos Filmfront
- (sv) Yankee Doodle Dandy i Svensk Filmdatabas
- (en) Yankee Doodle Dandy på AllMovie
- (fr) Yankee Doodle Dandy på Allociné
- (nl) Yankee Doodle Dandy på MovieMeter
- (de) Yankee Doodle Dandy på filmportal.de
- (en) Yankee Doodle Dandy på Turner Classic Movies
- (en) Yankee Doodle Dandy på The Movie Database – film
- (en) Yankee Doodle Dandy på American Film Institute
