I dagens verden er Xanadu et tema med stor interesse og relevans som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og sektorer av samfunnet. Dens innvirkning har blitt følt i forskjellige sfærer, fra politikk til populærkultur, og dens innflytelse viser ingen tegn til å avta. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden betydningen og omfanget av Xanadu, og analysere dens implikasjoner og konsekvenser på ulike områder. Fra opprinnelsen til dens utvikling i dag har Xanadu skapt debatt og kontrovers, noe som gjør det viktig å forstå dens natur og dens innvirkning på dagens samfunn.
Xanadu er en legendarisk by som skulle befinne seg i Kina eller i Himalaya. Det historiske forbildet er egentlig Shangdu[1] i Indre Mongolia,[2] som var de mongolske herskeres sommerhovedstad da de hersket over Kina på 1200- og 1300-tallet (Yuan-dynastiet). Shangdu ble tidligere kalt Kaiping.[3] Ifølge Dørumsgård er «Xanadu» en engelsk skrivemåte for Shang-tu eller Shangdu der Kublai Khan hadde sin sommerresidens og der han i mai 1260 lot seg utrope til keiser over alle mongoler.[4] Marco Polo og hans følge kom til Shangdu eller Xanadu i 1275 (i 1267 ifølge Haw[3]), og «Xanadu» ble kjent for et bredere publikum da det kom trykk første gang i Nürnberg 1477.[5]
Xanadu gikk inn i diktningen som en metafor for et sted fullt av prakt og velstand. Samuel Taylor Coleridge omtaler Xanadu i diktet «Kubla Khan» (begge navnene beskrevet som oppdiktet).[6] Bårdtvedt skriver at Xanadu var en region i Tartary, Mongolia og at Kubla Khan var den mongolske herskeren Kublai-khan.[7]
Xanadu knyttes også til Shangri-La og noen teorier går ut på at Xanadu og Shangri-La er samme byen/stedet.