I dagens verden er Wrangels palass et tema av konstant interesse og dekker et bredt spekter av aspekter. Fra dens innflytelse på samfunnet til dens implikasjoner på den globale økonomien, har Wrangels palass blitt et samlingspunkt i hverdagslige samtaler. Med en påvirkning som overskrider grenser og kulturer, har Wrangels palass posisjonert seg som et aktuelt og stadig utviklende tema. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Wrangels palass, med sikte på å forstå dens betydning i den nåværende konteksten og dens projeksjon for fremtiden.
Wrangels palass | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | Sverige | ||
Sted | Stockholm | ||
Historiske fakta | |||
Formål | Svea hovrätt | ||
Arkitekt | Nicodemus Tessin den eldre | ||
Etablert | 1802 | ||
Kart | |||
![]() Wrangels palass 59°19′30″N 18°03′45″Ø | |||
Wrangels palass på Birger jarls torg 16, Riddarholmen i Stockholm har siden 1756 vært sete for Svea hovrätt, men har en lang og broket historie bak seg. Det var residens for kongehuset i årene 1697–1754.
Det sydlige rundtårnet er fra Gustav Vasas befestningsverk fra 1530-tallet. Fra rundt 1630 var bygningen palass for Lars Eriksson Sparre. Det ble bygget om i perioden 1652–1670 av arkitekt Nicodemus Tessin den eldre for Carl Gustaf Wrangel. Det ble bygget om etter en brann i 1693 og igjen etter brannen på Tre Kronor i 1697, da Wrangels palass ble gjort om til kongelig residens. På denne tiden ble palasset omtalt som Kungshuset og det var bosted for kongehoffet helt frem til Stockholms slott sto klart i 1754, det vil si i 57 år.
Regenter i den tiden kongefamilien holdt til i palasset var Karl XII, Ulrika Eleonora, Fredrik I og Adolf Fredrik. Etter Riddarholmsbrannen i 1802 ble palasset bygget om av arkitekt Carl Christoffer Gjörwell.