William A. Wellman

I dag er William A. Wellman et høyaktuelt tema som diskuteres og analyseres på en rekke områder. Fra politikk til vitenskap har William A. Wellman fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten. Dens innvirkning er ubestridelig, og dens innflytelse strekker seg til forskjellige aspekter av det moderne samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike aspektene ved William A. Wellman, dens implikasjoner og mulige løsninger. Fra historien til fremtiden, vil vi dykke ned i en detaljert analyse som søker å belyse dette temaet av stor betydning i dag.

William A. Wellman
Signert bilde fra 1937.
FødtWilliam Augustus Wellman
29. februar 1896
Brookline, Massachusetts, USA
Død9. desember 1975 (79 år)
Los Angeles, California, USA
Beskjeftigelse
  • Regissør
  • skuespiller
Ektefelle
FarArthur Gouverneur Wellman[1]
MorCecila McCarthy
BarnWilliam Wellman, Jr.
NasjonalitetUSA[2]
UtmerkelserOscar for beste historie (1937) (for verk: Hollywood, tema for: 10th Academy Awards)
National Board of Review Award for beste film
Stjerne på Hollywood Walk of Fame (1960)[3]
Signatur
William A. Wellmans signatur
William A. Wellman på Commons

William Augustus Wellman (født 29. februar 1896 i Brookline i Massachusetts i USA, død 9. desember 1975 i Los Angeles i California) var en amerikansk filmregissør.

Liv og virke

Bakgrunn

Wellmans far, Arthur Gouverneur Wellman, var en såkalt Boston Brahmin av engelsk-walisisk-skotsk og irsk avstamning. William nedstammet fra puritaneren Thomas Wellman som immigrerte til Massachusetts Bay Colony omkring år 1640.[4] En annen av hans forbedre var Francis Lewis fra New York, som var en av undertegnerne av den amerikanske uavhengighetserklæring. Williams mor var en irsk innvandrer ved navn Cecilia McCarthy.

Wellman ble utvist fra Newton High School i Newton Highlands i Massachusetts,[5] fordi han hadde sluppet en stinkbombe i hodet på overlæreren.[6]

Wellman arbeidet senere som selger i en trelasthandel, og ble senere profesjonell ishockeyspiller. Der ble han sett av Douglas Fairbanks, som foreslo for han å begynne i filmen ettersom han hadde et passende og mandig utseende.

Den første verdenskrig

Under den første verdenskrig vervet Wellman seg som ambulansesjåfør for Norton-Harjes Ambulance Corps.[7] Han sluttet seg til den franske fremmedlegionen da han var i Paris, og den 3. desember 1917 fikk han en stilling som jagerpilot. Wellman og Tommy Hitchcock var de eneste amerikanerne i les Chats Noir (Svart katt-skvadronen) i Lafayette Flying Corps.[8] Den 29. mars 1918 sluttet han i fremmedlegionen. Han hadde fått graden som sersjant og blitt belønnet med Croix de guerre med to palmer.[9]

Etter krigen returnerte Wellman til USA, skrev en bok om bragdene sine og sluttet seg til United States Army Air Service.

Filmkarriere

Wellman regisserte filmen Wings i 1927, som ble den første filmen som vant en Oscar for beste film ved den 1. Oscar-utdelingen.[10] Hans øvrige bemerkelsesverdige filmer inkluderer Samfunnets fiende (1931), Hollywood (1937), Intet hellig (1937), og Beau Geste (1939). Wellman var regissør for to filmer med John Wayne i hovedrollen og som medprodusert. Disse filmene var Øya i himmelhavet (1953) og Ingen vei tilbake (1954).

Wellman var generelt sett en respektert regissør, men var også kjent for en tøff lederstil.[11] Han likte å jobbe raskt og skal ha foretrukket å arbeide med menn, fordi de ikke trengte så mye tid på forberedelser før filming som kvinner gjorde.[12]

Wellman ble nominert til Oscar for beste regi tre ganger, for filmene Hollywood, De var alene og Ingen vei tilbake. Han har også en stjerne på Hollywood Walk of Fame, ved 6125 Hollywood Blvd.

Filmografi (utvalg)

Referanser

  1. ^ Geni.com
  2. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 32435, besøkt 4. desember 2019
  3. ^ walkoffame.com, besøkt 12. mars 2023
  4. ^ Wellman, Joshua Wyman Descendants of Thomas Wellman (1918) Arthur Holbrook Wellman, Boston s. 69-72&441-442
  5. ^ FilmReference.com William Wellman
  6. ^ "'Wild Bill': William A. Wellman (interview from issue #29 of Focus on Film.)" Arkivert 9. juni 2008 hos Wayback Machine. filmlinc.com.
  7. ^ Silke, James R. (oktober 1980). «Fists, Dames & Wings». Air Progress Aviation Review. 4 (4). s. 57. 
  8. ^ Miller, Ed Mack (august 1961). «Yank in the Black Cat Squadron». Flying. 69 (2). s. 39. ISSN 0015-4806. 
  9. ^ Wellman jr., William (2006). The Man and His Wings: William A. Wellman and the Making of the First Best Picture. Greenwood Publishing Group. s. 47. ISBN 978-0275985417. 
  10. ^ «Dorothy Wellman dies at 95». Variety. 17. september 2009. 
  11. ^ «Hollywood Director William Wellman Dies Of Leukemia». Daytona Beach Morning Journal. 11. desember 1975. 
  12. ^ Silke, James R. (oktober 1980). «Fists, Dames & Wings». Air Progress Aviation Review. 4 (4). s. 58. 

Eksterne lenker