I dagens artikkel skal vi analysere betydningen av Wilhelm Bøckman i livene våre. Wilhelm Bøckman er et tema som har fått aktualitet de siste årene, og flere og flere er interessert i å lære mer om det. I denne artikkelen vil vi fordype oss i ulike aspekter knyttet til Wilhelm Bøckman, fra dens opprinnelse og utvikling, til dens innvirkning på dagens samfunn. I tillegg skal vi undersøke hvordan Wilhelm Bøckman har påvirket ulike områder, som kultur, teknologi, økonomi og til og med politikk. Uten tvil har Wilhelm Bøckman vært en avgjørende faktor for måten vi lever og tenker på i dag. Bli med oss i denne utforskningen av Wilhelm Bøckman og oppdag hvorfor den er så relevant for verden vi lever i.
Wilhelm Bøckman | |||
---|---|---|---|
Født | Peter Wilhelm Kreydahl Bøckman 6. aug. 1851[1] ![]() Håland kommune | ||
Død | 23. mai 1926[1]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Presbyter ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Søsken | Marius Bøckman | ||
Barn | Kristian Lerche Bøckman | ||
Nasjonalitet | Norge |
Peter Wilhelm Kreydahl Bøckman (født 6. august 1851 i Håland, død 23. mai 1926 i Oslo) var biskop i Hålogaland (1893–1909) og Nidaros (1909-1923).
Bøckman ble cand.theol. ved det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo i 1873. Han hadde stillingen som bestyrer av Volda lærarhøgskule fra 1873 til 1877. Deretter gjorde han tjeneste som stiftskapellan i Bergens stift (1877), sokneprest i Skånevik (1879) og domprost i Tromsø (1890).
I 1893 ble han biskop i Hålogaland, og fra 1909 til 1923 var han biskop i Nidaros – de to siste årene på overtid på Kirkedepartementets oppfordring.
Han var yngre bror av stadsfysikus Marius Friman Bøckman, far til Kristian Lerche Bøckman, bestyrer på Røros kobberverk, farfar til professor Peter Wilhelm Bøckman og oldefar til zoologen Petter Bøckman.