I denne artikkelen vil vi utforske det fascinerende livet til den berømte Who’ll Stop the Rain (sang), hvis bidrag har satt et uutslettelig preg på historien. Fra sin spede begynnelse til sin oppgang til toppen, har Who’ll Stop the Rain (sang) fengslet mennesker i alle aldre og fra alle samfunnslag. Gjennom disse sidene vil vi oppdage prestasjonene, utfordringene og viktige øyeblikkene som har definert Who’ll Stop the Rain (sang)s reise, så vel som hans varige innvirkning på verden rundt ham. Bli med oss på denne reisen gjennom livet til Who’ll Stop the Rain (sang) og oppdag hvordan arven hans fortsetter å inspirere og påvirke kommende generasjoner.
Who'll Stop the Rain | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
Singel med Creedence Clearwater Revival | ||||||
Album | Cosmo's Factory | |||||
A-side | «Travelin' Band» | |||||
Utgitt | Januar 1970 | |||||
Innspilt | 1969 | |||||
Sjanger | Folkrock | |||||
Lengde | 2:29 | |||||
Språk | Engelsk | |||||
Plateselskap | Fantasy Records | |||||
Komponist(er) | John Fogerty | |||||
Låtskriver(e) | John Fogerty | |||||
Produsent(er) | John Fogerty | |||||
Plass i kronologi | ||||||
|
«Who'll Stop the Rain» er en amerikansk sang, skrevet av John Fogerty. Den ble opprinnelig spilt inn av Creedence Clearwater Revival til albumet Cosmo's Factory (1970). Med «Travellin' Band» på den andre siden var den én av tre singler med dobbelt A-side fra dette albumet som nådde topp fem på Billboard Hot 100-singlelisten og den første av to til å komme på en andreplass på listen. Den andre var «Lookin' Out My Back Door».
I 2004 rangerte magasinet Rolling Stone den som nummer 188 på sin liste The 500 Greatest Songs of All Time.
I kontrast til 1950-talls rockinspirerte «Travelin' Band» har «Who'll Stop the Rain» mer en akustisk folkrock-feeling. I likhet med mange folkrock-sanger starter den med et kimende akustisk gitarriff, selv om backingen gjennom hele sangen mer har en root rock-sound enn det som høres på mer standard folk rock-sanger.[1]
På bakgrunn av tiden sangen ble laget i og den resignasjonen og litt sinte feelingen til sangen, så mange «Who'll Stop the Rain» som en tynt skjult protest mot Vietnamkrigen. Teksten i det tredje verset og dens referanser til musikk, store folkemengder, regn, folkemengder som forsøker å holde seg varm, handler om bandets opplevelser på Woodstockfestivalen i august 1969. Det er også en linje i sangens andre vers om «five-year plans and new deals wrapped in golden chains» som kan indikere en gjennomgående forakt for alle politikere.
For sin del, da han ble spurt av Rolling Stone om tekstens mening, svarte John Fogerty følgende. Sitat:
I 2007 sa han følgende om sangen på en konsert:
Sangens halvt minutt lange fadeout, som gjentar det repeterende gitarmønstret fra introen, ser ut til å forsterke sangens hovedtema om regnet som fortsetter å øse ned uten ende.
Sangen har lenge vært på Bruce Springsteens konsertrepertoar og på hans Summer Stadium Tour i 2003, åpnet han og The E Street Band med denne sangen da det regnet.[2]
Da Creedence Clearwater Revival ble opptatt i Rock & Roll Hall of Fame i 1993, fremførte Bruce Springsteten den sammen med John Fogerty.
Coverversjoner av sangen har blitt laget av Courtney Jaye, Rudy Rotta, Rod Stewart og The Ventures. Den var med på John Fogertys live-CD/DVD, Premonition, fra 1998. Stereophonics spilte også inn en coverversjon av den som B-siden til singlen The Local Boy in the Photograph.
Nappe Wierli har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Regnet faller». Sangen ble utgitt av popgruppen Kinda på singlen CBS 5013 i 1971.[3]
I 1978 ble den brukt i filmen Hvem kan stanse regnet (Who'll Stop the Rain).[4] Nick Nolte spilte hovedrollen som Vietnam-veteran. Filmen skulle opprinnelig ha hett Dog Soldier etter romanen den er basert på, men etter at produsentene fikk rettighetene til å bruke sangen, ble tittelen endret.[2]
Creedence Clairwater Revivals versjon er også med i spillefilmen Den siste kriger (Powwow Highway)[5] fra 1989 og i et klipp i spillefilmen The War[6] fra 1994.
En versjon med Spin Doctors blir spilt i filmen Philadelphia[7] fra 1993.
En mykere og langsommere versjon sunget av Courtney Jaye er med i spillefilmen December Boys[8] fra 2007.