West Side Story

I denne artikkelen vil vi utforske virkningen og innflytelsen av West Side Story på dagens samfunn. Siden fremveksten har West Side Story fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden og har fått en fremtredende plass i populærkulturen. West Side Story har gjennom årene vist sin evne til å forme meninger, inspirere til bevegelser og utfordre etablerte normer. Slik sett er det avgjørende å nøye undersøke hvordan West Side Story har bidratt til samfunnsutviklingen i ulike aspekter, fra politikk og økonomi til den kunstneriske sfæren og individuelle uttrykk. Denne artikkelen tar sikte på å belyse den grunnleggende rollen West Side Story har spilt i våre daglige liv og dens innflytelse på måten vi oppfatter verden rundt oss på.

Denne artikkelen handler om musikalen West Side Story. For filmen som bygger på musikalen, se West Side Story (film).
Maria synger «I Feel Pretty». Fra venstre: Elizabeth Taylor (Francesca), Carmen Guitterez (Teresita), Marilyn Cooper (Rosalia) og Carol Lawrence (Maria).
Foto: Fred Fehl

West Side Story er en amerikansk musikal fra 1957 av Leonard Bernstein (musikk), Stephen Sondheim (sangtekster), Arthur Laurents (manus) og Jerome Robbins (dramatisering og koreografi). Den er berømt for den utstrakte bruken av dans som fortellende element, og for den tragiske slutten, som skiller den fra de fleste amerikanske skuespill og filmer fra samme tid. Handlingen er en fri fortolkning av Shakespeares Romeo og Julie, plassert i gjengmiljø i samtidens New York. Tittelen henspiller på Upper West Side på Manhattan.

Musikalen ble uroppført på Broadway 26. september 1957, og ble spilt i sin opprinnelige versjon 732 ganger. Suksessen førte i løpet av noen år til nye produksjoner i London, en landsomfattende turné i USA, og en prisbelønt filmversjon. Senere er West Side Story satt opp i utallige produksjoner over hele verden, og er blitt oversatt til tolv språk, blant andre norsk.

Scene fra musikalen West Side Story på Det norske teatret i 1965. Sølvi Wang og Rikki Septimus i front.

Første gang den ble fremført i Norge var i 1962 på den Norske Opera (nå Folketeateret) i en utenlandsk turnéforestilling. Første gang den ble fremført på norsk var i 1965 på Det norske teatret. Leonard Bernstein kom selv for å overvære den norske premieren. Musikalen ble spilt på Det norske teatret igjen i 1982. Forestillingen har dessuten blitt fremført på Chateau Neuf i 1990, Trøndelag Teater i 1997, Oslo Nye Teater i 2006[1] og i Kilden teater- og konserthus i 2012.[2]

Les også

Referanser

  1. ^ Musikalens offisielle hjemmeside Arkivert 18. april 2006 hos Wayback Machine., utg. The Leonard Bernstein Office. 11. juni 2006
  2. ^ NRK, teateranmeldelse

Eksterne lenker