Wernigerode
I denne artikkelen vil det fascinerende temaet Wernigerode bli tatt opp, som har vakt stor interesse i dagens samfunn. Wernigerode har vært gjenstand for en rekke studier og debatter, siden dens innvirkning er relevant i ulike aspekter av dagliglivet. Over tid har det utviklet seg større kunnskap om Wernigerode, noe som har gjort det mulig for oss å forstå dens betydning og implikasjoner på ulike områder. I denne forstand er det ekstremt relevant å utforske dette emnet fullt ut for å forstå dets kompleksitet og dets mulige effekter på samfunnet vårt. Derfor vil forskjellige perspektiver om Wernigerode bli analysert gjennom denne artikkelen, og vi vil søke å tilby en omfattende visjon som lar oss forstå dens sanne omfang.
| Wernigerode | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Tyskland | ||
| Delstat | Sachsen-Anhalt | ||
| Landkrets | Harz | ||
| Status | By | ||
| Postnummer | 38855 | ||
| Retningsnummer | 03943 | ||
| Areal | 170,18 kvadratkilometer[1] | ||
| Befolkning | 31 943[2] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 187,7 innb./kvadratkilometer | ||
| Høyde o.h. | 240 meter | ||
| Nettside | www | ||
Posisjonskart   Wernigerode Wernigerode (Tyskland) | |||
 Wernigerode 51°50′06″N 10°47′07″Ø | |||
Wernigerode er en by i landkretsen Harz i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt.
Geografi
Byen ligger ca. 250 moh. ved nordøstranden av fjellområdet Harz og ved foten av nordtysklands høyeste fjell Brocken. Wernigerode ligger til Bundesstrasse 6 og Bundesstrasse 244 og langs jernbanelinjen Halberstadt–Vienenburg, som forbinder Halle (Saale) og Hannover.
Historie
Det finnes ingen sikre kilder til å avgjøre tidspunktet for den første bosetting på stedet. Den siste stavelsen i byens navn kommer av (zu) roden som betyr å rydde (land), og dermed forteller at urskogen måtte ryddes for å gi plass til byen.
Stedet nevnes skriftlig første gang i 1121 i forbindelse med grev Adalbert zu Haimar. Grevene kalte seg senere zu Wernigerode. Byrettigheter ble tildelt Wernigerode i 1229 og 775-års jubileet til minne om dette ble feiret i 2004.
Etter at grevene av Wernigerode døde ut i mannlig linje i 1429 ble Wernigerode sete for grevene zu Stolberg som regjerte over området helt til 1714. Da måtte slekten avgi makten til Brandenburg-Preussen. Under den tyske bondekrigen i 1525 ble flere klostre i egnen plyndret og delvis ødelagt, bl.a. klosteret Himmelpforten i det som nå er bydelen Hasserode. Plyndringer og ødeleggelser gjennom brann under tredveårskrigen påførte befolkningen i området store lidelser.
Mellom 1807 og 1813 var Wernigerode en del av det Napoleons kongerike Westfalen, før byen ble innlemmet i den prøyssiske landkretsen Osterwieck i den prøyssiske provinsen Sachsen. Men grev Henrich zu Stolberg-Wernigerode fikk 1825 igjennom at Wernigerode skulle være sete for en egen landkrets innenfor regjeringsdistriktet Magdeburg.
Fra andre del av det 19. århundre opplevde Wernigerode økende turisme og i tillegg en sterk industrialisering med produksjon av maskiner og verktøy, elektromotorer, farmasøytiske produkter, sjokolade, skrivevarer og byggstoffer. Bydelen Hasserode har gitt navn til et av Tysklands større bryggerier, Hasseröder.
Severdigheter
Sentrum av byen består for en stor del av bindingsverkshus. Slottet i nygotisk stil som troner over byen er et av Wernigerodes vartegn. Det vakre rådhuset er fra 1490-årene. Den smalsporete Harzer Schmalspurbahn som går gjennom Harz, starter i Wernigerode.
Bildegalleri
-
Rådhuset i Wernigerode -
Brockenbahn om vinteren -
Wernigerode slott -
Parti fra gamlebyen -
Utsikt fra slottet mot Brocken
Kjente personer fra byen
- Julius Leopold von Caprivi (1695–1768), arkivar og historiker, oldefar til den tyske rikskansler Leo von Caprivi
- Johann Georg von Langen (1699–1776), forst- og overjaktmester i grev Christian Ernst zu Stolberg-Wernigerodes tjeneste
- Victor Aimé Huber (1800–1869), litteraturhistoriker og sosialpolitiker
- Ernst Helbig (1802–1866), romantisk maler
- Julius Graf von Bose (1809–1894), prøyssisk general av infanteriet
- Heinrich Pröhle (1822–1895), forfatter
- Cornelius Krummacher (1824–1884), evangelisk teolog
- Johannes Karl Friedrich Hesekiel (1835–1918), evangelisk teolog
- Fyrst Otto zu Stolberg-Wernigerode (1837–1896), tysk visekansler, overhode for huset Stolberg-Wernigerode
- Prof. Dr. Walter Friedensburg (1855–1938), arkivar og historiker
- Wilhelm Schmidt (Heißdampf-Schmidt) (1858–1924), ingeniør og oppfinner
- Käthe Papke (1872–1951), forfatterinne
- Christian Gottlieb Kratzenstein (1713–1795), professor og en av grunnleggerne av fysikalsk medisin
- Grev Heinrich Ernst zu Stolberg-Wernigerode (1716–1778), domherre, prost og salmedikter
- Martin Heinrich Klaproth (1743–1817), kjemiker og oppdager av uran, zirkonium, titan, cerium og tellur
- Grev Henrich zu Stolberg-Wernigerode (1772–1854), politiker
- Christian Heinrich Delius (1778–1840), arkivar og historiker
- Grev Anton zu Stolberg-Wernigerode (1785–1854), politiker ved Fredrik Wilhelm IV av Preussens hoff
- Gustav Eduard von Hindersin (1804–1872), prøyssisk general
- Guido Fulst, (1970 – ), olympisk mester og verdensmester på sykkel, forfølgelsesritt for lag.
Referanser
- ^ «Alle politisch selbständigen Gemeinden mit ausgewählten Merkmalen am 31.12.2018 (4. Quartal)». Statistisches Bundesamt. Arkivert fra originalen 10. mars 2019. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ (på de) Alle politisch selbständigen Gemeinden mit ausgewählten Merkmalen am 31.12.2023, Statistisches Bundesamt, 28. oktober 2024, Wikidata Q131220759, https://www.destatis.de/DE/Themen/Laender-Regionen/Regionales/Gemeindeverzeichnis/Administrativ/Archiv/GVAuszugJ/31122023_Auszug_GV.html
Eksterne lenker
- (de) Offisielt nettsted
- (en) Wernigerode – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Wernigerode – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Informasjon om 775-årsjubileet for byrettigheter
