Werner Hosewinckel Christie (1877–1927)

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Werner Hosewinckel Christie (1877–1927), som har fått økende relevans de siste årene. Werner Hosewinckel Christie (1877–1927) er et tema som har vakt interesse blant forskere, eksperter og allmennheten, på grunn av sin innvirkning på ulike samfunnsområder. Siden fremveksten har Werner Hosewinckel Christie (1877–1927) generert debatter, analyser og refleksjoner rundt dens implikasjoner, konsekvenser og mulige løsninger. Denne artikkelen vil forsøke å tilby et omfattende syn på Werner Hosewinckel Christie (1877–1927), og utforske dets opprinnelse, evolusjon, nåværende utfordringer og fremtidige perspektiver. Det er viktig å forstå betydningen av Werner Hosewinckel Christie (1877–1927) i dag, ettersom dens innflytelse strekker seg til så forskjellige felt som teknologi, politikk, kultur, økonomi og miljø.

Werner Hosewinckel Christie
Født20. des. 1877[1]Rediger på Wikidata
Malvik
Død29. apr. 1927[2][1]Rediger på Wikidata (49 år)
Hamar
BeskjeftigelseProfessor Rediger på Wikidata
BarnJohan Koren Christie
Amalie Christie
Werner Christie
NasjonalitetNorge

Werner Hosewinkel Christie (1877–1927) var en norsk professor, agronom og landbruksforsker.

Familie

Christie var sønn av ingeniøren Johan Koren Christie (1827–1907) og Catherine Frederike Blom.[3] Han ble gift i juli 1907 med Karen Amalie Wedel-Jarlsberg i Stange,[3] og de var foreldre til pianisten Amalie Christie, generalmajor Johan Koren Christie og generalmajor Werner Hosewinckel Christie og gjennom Johan, besteforeldre til politikeren Werner Christie.[4]. Han var grandnevø til Eidsvollsmann og politiker Wilhelm Frimann Koren Christie og forretningsmannen Edvard Eilert Christie, og nevø til politikeren Hans Langsted Christie og arkitekten Christian Christie.[4] Hans kusine Anna Christie ble gift med Jens Zetlitz Monrad Kielland og fikk barna Jacob Christie Kielland og Else Christie Kielland.

Virke

Christie ble født i kommunesenteret Hommelvik i Malvik kommune, tok examen artium 1896 i Skien, og ble utdannet ved det Kongelige universitet for veterinær- og landbruksstudier (Landbohøjskolen) i København. Han arbeidet i Statistisk sentralbyrå fra 1901 med landbruksstatistikk, som sekretær i Landbruksdepartementet fra 1902 og begynte 1903 på studier i planteforedling i Danmark, Sverige og Tyskland.

I 1905 ble Christie bestyrer av den første offentlige forsøksstasjonen i planteforedling i Norge (Norsk institutt for planteforskning), først på Hjellum i Vang senere på Møystad gård ved Hamar.[5] I 1915 ble han den første i Norge som tok dr.philos.-graden på et landbruksvitenskapelig emne med oppgaven Undersøkelser over norsk graaert samt nogen krydsninger mellem former av den og Pisum sativum, i 1918 vendte han tilbake til Landbruksdepartementet, og i 1919 ble han professor ved Norges landbrukshøgskole. Fra 1921 bodde Christe på sin gård Vidarshov på Vang i Hedmark, hvor han drev forsøk i planteforedling. Han var også involvert i Det kongelige selskap for Norges Vel.[3]

Referanser

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Werner_Christie_-_2, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Werner_Hosewinckel_Christie
  3. ^ a b c Hasund, Sigvald (1926). «Christie, Werner Hosewinkel». I Bull, Edvard; Jansen, Einar. Norsk biografisk leksikon. 3 (1. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 12–13. 
  4. ^ a b Henriksen, Petter, red. (2007). «Christie». Store norske leksikon (på norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  5. ^ Elle, Th. (1955). 50 års forsøksvirksomhet innen jordbruket i Hedmark og Oppland fylker: Hedemarkens amst forsøksstasjon, Statens forsøksgard Møystad, 1905 - 1955. . s. 20. 

Eksterne lenker

(no) «Werner Hosewinckel Christie (1877–1927)» i Store norske leksikon