I dag ønsker vi å fordype oss i den fascinerende verdenen til Wenche Blomberg. Dette emnet er utvilsomt et av de viktigste og mest relevante i dag, siden Wenche Blomberg har en betydelig innvirkning på ulike områder av livene våre. Fra sin innflytelse på samfunn, kultur, politikk og økonomi, til dens betydning i våre personlige og profesjonelle liv, spiller Wenche Blomberg en avgjørende rolle i måten vi forstår og konfronterer verden rundt oss på. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene og dimensjonene til Wenche Blomberg, og undersøke dens innvirkning og relevans i ulike sammenhenger. Vi håper denne utforskningen vil gi oss en dypere og mer fullstendig forståelse av Wenche Blomberg, samt en større forståelse for dens betydning i livene våre.
Wenche Blomberg | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 23. juni 1943[1]![]() Tønsberg[1] | ||
Død | 26. okt. 2023[2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Bibliotekar, barnebokforfatter | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Språk | Norsk | ||
Utmerkelser | Norges forskningsråds formidlingspris (2006) | ||
Sjanger | Barne- og ungdomslitteratur |
Wenche Blomberg (1943–2023) var en norsk forfatter, bibliotekar og statsstipendiat. Hun ble født i Tønsberg og vokste opp på Tjøme i Vestfold.[3][4] Hun var utdannet som journalist, bibliotekar og kriminolog.[5]
Blomberg skrev flere barne- og ungdomsbøker, deriblant Appelsinenes land (1980), om palestinske barns hverdag 1947–1948, bildeboka Jeg skal få en katt (1983), Kiai! (1987) og bildeboka Vesle Perlegrå (2004) med illustrasjoner av Bo Gaustad. Hun skrev også fagbøker og syngespill om Midtøsten, samt utgitt blant annet For døve ører (1990) og Karoline og vitenskapen (1993), begge om overgrep i psykiatrien, og Galskapens hus. Internering og utskilling i Norge 1550—1850 (2002), om de psykiatriske institusjonenes historie, og arbeidet for å få fredet anstaltkvartalet Prinds Christian Augusts Minde i Oslo.[5]
Hun mottok Kulturdepartementets bildebokpris for 1983, NBU-prisen i 1992, Norges forskningsråds formidlingspris 2006, og æresprisen Bypatrioten i 2010 (for arbeidet for bevaring av Prinds Christian Augusts Minde).[6][7]
Blomberg var statsstipendiat fra 2008 til pensjonsalder.[5]
Hun var leder i Bondeungdomslaget i Oslo fra 2007 til 2010.[3] I 2021 var hun en av stifterne av Skogfinneforeningen, og fra samme tidspunkt og frem til sin død var hun nestleder i foreningens styre samt redaktør for foreningens nettsider.[8][9]