Welf II av Bayern
I den neste artikkelen skal vi utforske og analysere Welf II av Bayern i dybden. Dette emnet har fanget oppmerksomheten til akademikere og eksperter de siste årene, og har skapt en debatt som fortsetter i dag. Fra opprinnelsen til dens relevans i det moderne samfunnet har Welf II av Bayern vært gjenstand for studier og forskning som har belyst dens mange fasetter og dens implikasjoner på ulike områder. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke de ulike perspektivene som finnes rundt dette temaet og dets innvirkning på hverdagen. I tillegg vil vi fordype oss i lite kjente aspekter og siste nytt knyttet til Welf II av Bayern, med sikte på å gi leseren en fullstendig og oppdatert visjon om denne fascinerende saken.
| Welf II av Bayern | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1072[1] | ||
| Død | 24. sep. 1120 Kaufering | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Ektefelle | Matilde av Toscana (1089–) (kildekvalitet: cirka)[2] | ||
| Far | Welf I[3] | ||
| Mor | Judith av Flandern[3] | ||
| Søsken | Heinrich IX. | ||
| Barn | unknown daughter (?)[3] | ||
| Nasjonalitet | Hertugdømmet Bayern | ||
| Gravlagt | Baden-Württemberg | ||
| Våpenskjold | |||
.png) | |||
Welf II av Bayern, (Welf den tykke, Welfhard), født 1072, død 24. september 1120, var hertug av Bayern fra 1101 til sin død. I Welf-slektens egen genealogi regnes han som Welf V.
Welf var eldste sønn av hertug Welf I og hans kone Judith av Flandern[4], grevinne av Northumbria og datter av grev Baldwin IV av Flandern. I 1089 giftet han seg med Matilde av Toscana[4]. Hun var en mektig adelskvinne med sterke bånd til pave Gregor VII og denne forbindelsen styrket pavens side i den heftige investiturstriden (striden om retten til å utnevne biskoper) som preget forholdet mellom paven og keiseren. Under keiser Henrik IV’s felttog i Italia i 1090 kjempet Welf og Matilde mot keiseren.
Matilde av Toscana hadde i hemmelighet overført sine veldige eiendommer til kirken før giftermålet med Welf. Da han oppdaget dette i 1095 skilte han seg fra henne og han og hans far skiftet side i investiturstriden. Sannsynligvis fikk han da også løfte fra keiseren om støtte til å overta hertugdømmet i Bayern etter sin far.
Da faren, Welf I, døde i 1101 arvet Welf II hertugtittelen, og han fortsatte i allianse med keiseren. Han giftet seg ikke på nytt og døde barnløs i 1120. Welf ble gravlagt i klosteret i Weingarten.
Referanser
- ^ Sapere Encyclopedia, oppført som Guèlfo V, De Agostini ID Guèlfo+V
- ^ The Peerage person ID p10668.htm#i106674, besøkt 7. august 2020
- ^ a b c The Peerage
- ^ a b Luscombe & Riley-Smith 2006, s. 755.
Kilder
- The New Cambridge Medieval History. Cambridge University Press. 2006.