I dagens verden har Vojmån blitt et tema for konstant interesse og debatt. Enten i personlige, sosiale eller globale termer, har Vojmån fått betydelig relevans i folks daglige liv. Virkningene merkes på forskjellige områder, enten det er i politikk, økonomi, kultur eller teknologi. Vojmån har blitt et sentralt element i beslutningstaking og besluttende handlinger på individuelt og kollektivt nivå. I denne artikkelen vil vi utforske betydningen og virkningen av Vojmån i vårt nåværende samfunn, samt diskutere ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til dette emnet.
Vojmån | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Län | Västerbottens län | ||
Lengde | 225 km | ||
Nedbørfelt | 3 543 km² | ||
Munning | Volgsjön | ||
![]() Vojmån 64°37′22″N 16°38′43″Ø | |||
Vojmån er ei elv i Västerbottens län i Sverige. Den har utspring ved grensa mot Norge, sør for Skardmodalen og øst for Susendalen. Den renner i hovedsakelig sørøstlig retning til den ved Vilhelmina munner ut i Volgsjön i Ångermanälven. Vojmån er 225 km lang medregnet tilløpselver.[1] Den renner gjennom innsjøene Gottern, Fättjarn, Borkasjön og Vojmsjön. Nedbørfeltet er 3 543 km².
Vojmån oppstrøms for Vojmsjön er upåvirket av vannkraftutbygging og er vernet gjennom svensk lov. Nedre Vojmån er påvirket gjennom at Vojmsjön har vært regulert siden 1948, men er fremdeles ei god elv for fluefiske.[2]
Vattenfall AB har hatt planer om å føre over 80 % av vannføringen i Vojmån fra Vojmsjön gjennom en tunnel til Stalons kraftverk i nordenden av innsjøen Malgomaj. Ettersom disse planene var kontroversielle ble det 16. november 2008 holdt en kommunal folkeavstemning om saken i Vilhelmina kommune. Resultatet ble at flertallet sa nei til Vattenfalls planer. Av 5 705 stemmeberettigede innbyggere stemte 4 212 (valgdeltagelse 73,8 %), hvorav 2 186 stemte nei (52,1 %) og 1 942 stemte ja (46,2 %), 67 stemmer var blanke (1,6 %) og 17 var ugyldige.[3]