I artikkelen med tittelen Virulens vil vi fordype oss i et spennende tema som tar for seg relevante aspekter av interesse for et bredt publikum. Denne artikkelen tar sikte på å tilby en detaljert og dyptgående titt på Virulens, og utforske dens opprinnelse, evolusjon, forgreninger og mulige fremtidige implikasjoner. På denne måten vil vi undersøke ulike perspektiver, ekspertuttalelser og relevante data som vil hjelpe oss å bedre forstå emnet. Uten tvil er Virulens et fascinerende emne som fortjener vår oppmerksomhet og detaljerte analyse, så denne artikkelen vil bli en verdifull informasjonskilde for alle som er interessert i emnet.
Virulens angir hvor stor evne mikrober har til å framkalle sykdom.[1][2][3][4]
Referanser
- ^ Holst, Axel (1890). Oversigt over Bakteriologien for Læger og Studerende. Aschehoug. s. 46–47. «Den væsentligste egenskap hos et smittestof, der kan betinge, at det formår at fremkalde forskjellgie sygdomsprocesser, er den, at dets sygdomsvækkende evne, — den saakaldte virulens, — kan vexle. Den kan nemlig både forstærkes og afsvækkes.»
- ^ Guldal, Liv (2000). Helsefagboka. Aschehoug. s. 228. ISBN 8203324665. «Somme bakteriar gjer oss lettare sjuke enn andre. Den evna bakterien har til å gjere oss sjuge, blir kalla virulens.»
- ^ Prøven, Ranveig Elisabeth (1999). Hygiene og mikrobiologi. Universitetsforl. s. 147. ISBN 8200422054. «virulens – blir brukt om angrepskrafta til ein mikroorganisme»
- ^ Fiskehelse og fiskesykdommer. Universitetsforl. 1999. s. 393. ISBN 8200127184. «virulens: mikroorganismers evne til å fremkalle sykdom»