Vinger prestegjeld

I dag er Vinger prestegjeld et tema som har blitt stadig mer aktuelt i samfunnet vårt. Det har blitt et interessepunkt for folk i alle aldre og over hele verden. Dens innvirkning kan observeres på forskjellige områder av dagliglivet, fra politikk og økonomi, til kultur og underholdning. Vinger prestegjeld har utløst lidenskapelige debatter og generert ulike meninger og perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Vinger prestegjeld, fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag, så vel som mulige fremtidige scenarier som kan oppstå som et resultat av dens utvikling.

Vinger kirke

Vinger prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Vinger og Odal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Vinger sogn i Kongsvinger kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Vinger kirke.

Vinger prestegjeld og dets sogn er nå en del av Kongsvinger kirkelige fellesråd underlagt Vinger og Odal prosti.

Historikk

Vingr sókn á Sóleyjum[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Vinger prestegjeld går antakelig tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]

I Povel Huitfeldts Stiftsbok fra 1574-77 omtales følgende kirker i Winger Sogenn:

Vinger prestegjeld dannet grunnlaget for Vinger formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[4]

Ved kgl.res. av 3. oktober 1859 ble Vinger prestegjeld delt i to ved utskillelsen av Eidskog prestegjeld. Vinger skulle etter delingen bestå av Vinger hovedsogn, innbefattet Kongsvinger festning og by, samt distriktet Austmarka av Eidskog sogn. Res.en er meddelt Kristiania biskop 8. oktober 1859.[5][6]

Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[7]

Kirkesogn

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[8]

Referanser

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1900). Norske Gaardnavne. Kristiania: Fabritius. s. 205. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 34. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  5. ^ Love, Anordninger, Tractater, Resolutioner, Kundgjørelser, Departementsskrivelser, Circulærer m.m. for Kongeriget Norge. Chr. Tønsberg. 1861. s. 600. 
  6. ^ Prestegjeld og sogn i Hedmark, arkivverket.no
  7. ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
  8. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.