Vikedal prestegjeld

Var1 er et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Med en lang historie som strekker seg århundrer tilbake, har Var1 spilt en integrert rolle i samfunn og kultur. Fra dens innvirkning på politikk og økonomi til dens innflytelse på hverdagen, har Var1 satt et uutslettelig preg på alle aspekter av det moderne livet. Når vi fortsetter å utforske og oppdage nye fasetter av Var1, er det avgjørende å forstå dens betydning og innvirkningen den fortsetter å ha på livene våre. I denne artikkelen vil vi dykke inn i den fascinerende verdenen til Var1 og utforske dens mange dimensjoner.

Vikedal kirke

Vikedal prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Haugesund prosti. Det omfattet sogn i tidligere Vikedal kommune i Rogaland fylke, og hovedkirken var Vikedal kirke.

Vikedals kirkesogn er nå en del av Vindafjord kirkelige fellesråd, og underlagt Ryfylke prosti i Stavanger bispedømme i Den norske kirke.

Historikk

Víkadals sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Vikedal prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden,[3] og besto fra denne tiden av hovedsognet Vikedal med Sandeid og Imsland annekssogn.[4] Prestegjeldet er i 1620 omtalt i Graagaas som Wigedall Præstegjeld under Ryefølckes Prouistij, tilhørende Stavanger stift. Ved kgl.res. av 6. mai 1682 ble prestegjeldet overført til det nye Christianssands stift.[5]

Vikedal prestegjeld dannet grunnlaget for Vikedal formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[6]

Prestegjeldet inngikk i det nye Stavanger bispedømme fra 1. januar 1925.[7]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]

Kirkesogn

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[9]

Referanser

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1915). Norske Gaardnavne. Fabritius. s. 278. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 70. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ Prestegjeld og sogn i Rogaland, arkivverket.no
  5. ^ Lassen, P.B. (Paul Brodahl) (1883). Beretning om Stiftsstaden Christianssand. no: Grøntoft. s. 89-90. 
  6. ^ Stavanger 1125-1425-1925. Dreyer. 1925. s. 84. 
  7. ^ Stavanger 1125-1425-1925. Dreyer. 1925. s. 84. 
  8. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  9. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.