Vigdís Finnbogadóttir

Vigdís Finnbogadóttir
Født		15. apr. 1930[1][2][3][4] (95 år) Reykjavík (Kongeriket Island)
Beskjeftigelse		Politiker
Utdannet ved		Faculté des lettres de Paris Københavns Universitet Háskóli Íslands Université Joseph Fourier
Parti		Sjálfstæðisflokkurinn
Nasjonalitet		Island
Utmerkelser		17 oppføringer Elefantordenen (1981)[5] Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1982)[6] Æresdoktor ved Université Bordeaux Montaigne (1987)[7] Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1988) Honorary doctor of the University of Miami (1993)[8] Mårbackaprisen (1998) Æresdoktor ved Islands Universitet (2000)[9] Grand prix de la Société de géographie (2001)[10] Foreningen Nordens språkpris (2013) Æresdoktor ved Université Paris-Sorbonne (2016)[11][12] Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Storkors av Dannebrogordenen Æresdoktor ved Göteborgs Universitet Storkors med ordenskjede av Den islandske falkeorden Æresdoktor ved University of Manitoba Æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Islands president
1. august 1980– 1. august 1996
Forgjenger		Kristján Eldjárn
Etterfølger		Ólafur Ragnar Grímsson
Vigdís Finnbogadóttir på Commons

Vigdís Finnbogadóttir (født 15. april 1930 i Reykjavík) er en islandsk politiker som var landets fjerde president, fra 1980 til 1996. Hun var både Islands og Europas første kvinnelige president, og den første demokratisk direktevalgte kvinnelige presidenten i verden.^[13] I sin presidentperiode arbeidet hun aktivt for å oppmuntre og fremme nasjonens identitetsfølelse og integritet, det islandske språket og Islands egenartede kultur.

Hun var også forkjemper for ny-planting av skog på eroderte områder på Island. Vigdís Finnbogadóttir ble i 1982 tildelt storkors med kjede av St. Olavs Orden.

Hennes far Finnbogi Rútur Þorvaldsson (1891–1973) var professor ved Islands universitet og hennes mor Ásta Sigríður Eiríksdóttir (1894–1986) var sykepleier og aktiv i sykepleierforbundet, blant annet som forbundets ordfører 1930–1955.

Vigdís Finnbogadóttir studerte fransk og fransk dramatisk litteratur ved Universitetet i Grenoble og ved Sorbonne i Paris i årene 1949–1953. Hun studerte teaterhistorie ved Københavns Universitet og fransk og engelsk ved Háskóli Íslands (Universitetet på Island) med hovedvekt på de to språkenes dramatiske litteratur.

Vigdís Finnbogadóttir var leder av teatergruppen Reykjavík Teaterselskap, senere kalt Reykjavíks teater, fra 1972 til 1980.

Hun arbeidet som pressesekretær for Islands Nasjonalteater under årene 1954–1957 og 1961–1964. Hun var turistguide på Island i flere år og koordinator for Islands Turistbyrå, senere gymnaslærer i fransk 1962–1972, og underviste i fransk i språkkurs i Islands fjernsyn (RUV) 1970–1971. Mellom 1972 og 1980 var hun lærer i fransk litteratur ved Islands universitet. Hun var teatersjef for Leikfélag Reykjavíkur (Reykjaviks byteater) 1972–1980. Årene 1976–1980 var hun medlem av Det nordiske kulturråd.

I 1980 ble hun valgt til Islands fjerde president. I presidentvalget var hennes motstandere Guðlaugur Þorvaldsson, Pétur Thorsteinsson og Albert Guðmundsson. Det var det første presidentvalget med flere kandidater. Vigdís Finnbogadóttir var alenemor da hun ble valgt til Islands president; hennes adoptivdatter er Ástríður, født 1972. Hun ble gjenvalgt i 1984 (uten motkandidater), 1988 og 1992 (uten motkandidater). I 1988 vant hun valget med 94 %. I 1996 valgte hun å ikke stille for en ytterligere mandatperiode.

I 1993 ble hun kreert til æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Senere ble hun goodwillambassadør for UNESCO. I 1997 var Vigdís vert for Nobels fredspriskonsert. I 2000 ble hun æresdoktor ved Islands universitet.^[14] Hun er i dag også medlem av Club de Madrid.

• (en) Vigdís Finnbogadóttir – kategori av bilder, video eller lyd på Commons