I denne artikkelen vil vi utforske temaet Vievann fra forskjellige perspektiver, undersøke dets innvirkning på det moderne samfunnet og dets relevans i dagens verden. Langs disse linjene vil vi fordype oss i de mest relevante aspektene knyttet til Vievann, analysere dens historiske betydning og dens innflytelse på utviklingen av nye konsepter og trender. I tillegg vil vi ta for oss ulike meninger fra eksperter på området, samt personlige erfaringer som vil gi en mer komplett og berikende visjon om Vievann. Ved å syntetisere oppdatert og streng informasjon, søker denne artikkelen å gi et omfattende syn på Vievann, for å gi leseren en dypere og mer fullstendig forståelse av dette viktige emnet.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Vievann er vann som har blitt velsignet av en prest eller biskop, eller i noen tilfeller av en diakon. Det brukes i Den katolske kirke, Den ortodokse kirke og de østlige ortodokse kirker, Den gammelkatolske kirke, deler av Den anglikanske kirke og noen andre kirkesamfunn. Vievannet brukes til dåp (og kalles da ofte dåpsvann), velsignelser, asperges og noen andre kirkelige handlinger. I mange kirker finner man vievannskar ved inngangen, som man kan dyppe fingrene før man gjør korstegnet.
Vievann regnes som et symbol på dåpen.
I Den anglikanske kirke brukes vievann av den høykirkelige delen av kirken, spesielt av anglo-katolikker.
Det er vanlig, men ikke universelt, med vievannskar i kirker og katedraler. I tillegg brukes det blant annet til å velsigne gjenstander, både kirkelige gjenstander som religiøse statuer og krusifikser og andre gjenstander som biler og hus.
I Den katolske kirke regnes vievannet som et sakramentalie, og det brukes svært ofte.
Vievannskar er obligatorisk i alle kirker. Seremonien asperges brukes på enkelte festdager i stedet for vanlig syndsbekjennelse; menigheten stenkes da med vievann. Det brukes også ved velsignelser av gjenstander. Det brukes også ved eksorsisme.
Man skiller i Den katolske kirke mellom fire forskjellige typer vievann:
Vievann brukes i ortodokse kirker til velsignelser og eksorsisme, samt at det vanligvis brukes ved dåp. Vievannskar finnes i mange kirker, men det er ikke fullt så vanlig som i Den katolske kirke at de troende dypper fingrene i det. Mange ortodokse kristne velsigner seg med vievann ved å drikke det, og det er vanlig å oppbevare en del av det hjemme så man kan drikke litt hver morgen. Det kan også brukes av legfolk til å velsigne noen eller noe når det ikke er en kleriker til stede.