Victor de Laveleye

I dagens verden er Victor de Laveleye et tema som fortsetter å skape interesse og debatt på ulike områder. Enten på et personlig, faglig eller akademisk nivå, har Victor de Laveleye fanget oppmerksomheten til mange mennesker. Fra sin opprinnelse til i dag har Victor de Laveleye spilt en viktig rolle i samfunnet, og påvirket ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden virkningen av Victor de Laveleye og dens relevans i dag, og undersøke ulike perspektiver og synspunkter med sikte på å bedre forstå dens betydning og mulige implikasjoner for fremtiden.

Victor de Laveleye
Victor Auguste de Laveleye
Født5. november 1894
Brussel, Belgia
Død14. desember 1945 (51 år)
Elsene, Belgia
BeskjeftigelsePolitiker
Embete
  • Medlem av Representantkammeret
  • Minister of Justice of Belgium (1937–1937) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversité libre de Bruxelles
NasjonalitetBelgias flagg Belgia

Victor Auguste de Laveleye (født 5. november 1894 i Brussel i Belgia, død 14. desember 1945 i Elsene) var en belgisk liberal politiker og minister. De Laveleye representerte Belgia i tennis under Sommer-OL i 1920 og neste gang i 1924.[1]

Han var medlem av kummunerådet for Sint-Gillis og president av det belgiske liberale partiet (1936–1937).[2] De Laveleye var mellom 1939 og 1945 parlamentsrepresentant for distriktet Brussel. Han ble justisminister i 1937 og var minister for offentlig utdanning 1944–1945.

Under den andre verdenskrig var han direktør for de belgiske franskspråklige sendingene ved det britiske kringkastingbyrået BBC fra 1940 til 1944. Under krigen ble han et symbol for belgierne gjennom sine sendinger fra London. Den 14. januar 1941 ba han alle belgierne om å velge bokstaven V som samlingspunkt «Ettersom V er den første bokstaven i Victoire (seier) på fransk og Vryheid (frihet) på flamsk.» og det ble begynnelsen på «V-kampanjen» som viste «V» malt på vegger over hele Belgia. Selv Winston Churchill tok opp dette forslaget.[3][4]

Referanser

  1. ^ «Victor de Laveleye Biography» Arkivert 2. november 2012 hos Wayback Machine.. Sports-reference.com
  2. ^ «Wie waren de voorzitters van de Liberale Partij en haar opvolgers?» (flamsk). Liberaal Archief.
  3. ^ Dutry-Soinne, Tinou (2006): Les méconnus de Londres: journal de guerre d'une Belge, 1940-1945, Volum 1, Lannoo Uitgeverij, s. 188
  4. ^ «14 janvier 1941 : Ici Radio-Belgique!»

Eksterne lenker