Vesteuropeisk sommertid

I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Vesteuropeisk sommertid. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, vil vi utforske alle relevante aspekter av denne Vesteuropeisk sommertid. Opp gjennom historien har Vesteuropeisk sommertid spilt en avgjørende rolle i ulike sider av samfunnet, enten som inspirasjonskilde, som endringsagent eller som symbol på kulturell identitet. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke de mange fasettene til Vesteuropeisk sommertid, fra dens innflytelse på kunst og kultur til dens relevans i menneskers daglige liv. Videre vil vi ta opp dens betydning i den nåværende konteksten, vurdere dens innvirkning på den moderne verden og mulige implikasjoner for fremtiden. Oppsummert har denne artikkelen som mål å tilby et omfattende syn på Vesteuropeisk sommertid, og gi leserne en dyp og berikende forståelse av dette emnet som er så relevant i dag.

Tidssoner i Europa:
blå Vesteuropeisk tid (UTC+0)
Vesteuropeisk sommertid (UTC+1)
lyseblå Vesteuropeisk tid (UTC+0)
rød Sentraleuropeisk tid (UTC+1)
Sentraleuropeisk sommertid (UTC+2)
gul Østeuropeisk tid (UTC+2)
Østeuropeisk sommertid (UTC+3)
lysegul Kaliningradtid (UTC+2)
grønn Moskvatid, Minsktid (UTC+3)
Mørke farger benytter seg av sommertid.

Vesteuropeisk sommertid (WEST) er en tidssone som ligger en time etter Coordinated Universal Time (UTC-1). Den brukes som sommertid i en del områder som har vesteuropeisk tid som sin standard tidssone. Områdene som bruker WEST følger EUs regler for sommertid, dvs. fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober.

Vesteuropeisk sommertid er også kjent under andre navn:

  • Britisk sommertid (BST) i Storbritannia.
  • Irsk standardtid (IST) i Irland. IST blir også feilaktig referert til som irsk sommertid.

I 2008 brukes vesteuropeisk sommertid i følgende land og områder:

Litteratur

Eksterne lenker

Autoritetsdata