Verulamium

I denne artikkelen skal vi ta opp problemet med Verulamium, som har fått stor aktualitet de siste årene. Verulamium er et tema som har vakt interesse hos eksperter og allmennheten, på grunn av sin innvirkning på ulike samfunnsområder. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter av Verulamium, fra opprinnelsen til dens nåværende implikasjoner. På samme måte vil vi analysere de ulike perspektivene og tilnærmingene som er utviklet rundt dette temaet, for å kunne tilby en bred og komplett visjon av Verulamium. Uten tvil er dette et spennende tema som lover å generere en berikende debatt og kaste lys over grunnleggende problemstillinger for å forstå dagens virkelighet.

Verulamium
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Nettsidewww.english-heritage.org.uk/visit/places/roman-wall-of-st-albans/
Kart
Verulamium
51°45′00″N 0°21′14″V
Verulamium på Commons
Ruiner av den romerske bymuren.
Gary Houston (2005)
Levninger av det romerske teateret.

Verulamium var den tredje største byen i Romersk Britannia. Den lå nær sentrum i dagens St. Albans i Hertfordshire, England. Det meste av området er dekket av parker og jordbruksland, men den moderne byen har spredd seg rundt det gamle Verulamium.

Før romernes erobring bodde den keltiske stammen catuvellaunerne på stedet. Deres leder, Tasciovanus, skal ha grunnlagt bosetningen, som hadde navnet Verlamion, som betyr «bosetning over myra». Dette er et av de eldste kjente stedsnavn i Storbritannia.

Den romerske bosetningen fikk status som municipium, en slags bystatus, i ca. 50. Den vokste jevnt og trutt, med unntak av et tilbakeslag i 61 da den ble angrepet av Boudiccas styrker. Rundt 200 dekket den et areal på 0,5 km², omgitt av en dyp vollgrav og en mur. Den hadde et forum, en basilika og et teater. Store deler av byen ble ødelagt av brann i 155 og igjen ca. 250. Gjenoppbyggingen ble hovedsakelig gjort i stein i stedet for tre.

Romernes styre i England endte tidlig på 400-tallet, og byen begynte da å forfalle. Den nye byen, St. Albans, vokste i stedet fram i åsen overfor Verulamium, der katedralen ligger.

Francis Bacon bygde på begynnelsen av 1600-tallet et hus innenfor de romerske murene, og han fikk tittelen baron Verulam. Senere ble hans tittel endret til vicomte St. Albans.

Deler av flere bygninger er bevart, og ble utgravd av blant andre arkeologen Mortimer Wheeler og hans hustru Tessa Wheeler på 1900-tallet. Blant det bevarte er deler av bymuren, en hypokaust og deler av teatret. Man regner med at det fortsatt ligger mye under jordbruksland som ikke er grundig undersøkt av arkeologer. Det finnes også et museum som viser gjenstander fra romersk tid.

Eksterne lenker