Verden
I våre dager har Verden blitt et tema med stor relevans og interesse i dagens samfunn. Siden fremveksten har Verden utløst debatter, kontroverser og refleksjoner på ulike områder og sektorer. Dens innvirkning er ikke bare begrenset til det sosiale aspektet, men har også gitt konsekvenser på politisk, økonomisk og kulturelt nivå. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene og dimensjonene til Verden, analysere dens utvikling over tid og dens innflytelse på vår nåværende virkelighet. Ved å fordype oss i dens ulike aspekter, vil vi prøve å forstå dens betydning og rollen den spiller i det moderne samfunn.
_(10E).svg){kind=spacer}
Verden er et alminnelig navn for hele menneskets sivilisasjon, spesifikt menneskets erfaring, historie – eller det menneskelige grunnlag generelt, verden rundt, f.eks. overalt på jorden.[2]
I filosofisk sammenheng kan verden referere til:
- hele det fysiske univers
- en ontologisk verden
I en teologisk sammenheng, refererer verden alminneligvis til det materielle eller den blasfemiske sfære, i motsetning til den himmelske, spirituelle, transcendente eller hellige. "Verdens undergang" refererer til scenarier av avslutningen på menneskets historie, ofte i religiøse sammenhenger.
Med verdenshistorie forstås alminneligvis den større geopolitiske utvikling de siste ca. 5 000 år, fra de første sivilisasjoner til nå.
Verdens befolkning er summen av alle menneskets populasjoner til enhver tid; tilsvarende er verdens økonomi summen av alle verdens lands økonomier, især i globaliseringssammenhenger. Med termer som verdensmesterskap, brutto verdensprodukt, verdens flagg osv. er også underforstått kombinasjonen av alle dagens suverene stater.
I begreper som verdensreligion, verdensspråk og verdenskrig forstås verden som det internasjonale eller det interkontinentale virkefelt, hvilket ikke nødvendigvis innebærer deltagelse av hele verden.
I begreper som verdenskart og verdens klima anvendes verden i en betydning som er løsrevet fra menneskets kultur eller sivilisasjon, da det her menes den fysiske planet Jorden.
Etymologi og anvendelse
Det danske ord verden kommer fra gammeldansk werdhen, wæræld, wærild, wærælde, oldnordisk verǫld oldengelsk weorold, gammelsaksisk werold, er en sammensetning af wær, som betyr "mand/ægtefælle" – og old "(tids)alder" – som derfor omtrent betyr "menneskealder" eller "menneskets tidsalder".[3]
Det korresponderende ordet i latin er mundus, bokstavelig "rent, elegant", i seg selv et lånord oversatt fra gresk cosmos "ordentlig arrangert". Mens det germanske ord avspeiler en mytologisk tanke av "menneskets domene" (sammenlign med Midgard), formentlig som motsetning til den guddommelige sfære på den ene side – og på den annen side underverdenens Ktoniske gudesfære, avspeiler den gresk-latinske term en skapelsestanke som en handling, som etablerer orden ut af kaos.
'Verden' skjelner hele planeten eller populasjonen fra hvert enkelt land eller region: Verdens anliggender vedrører ikke kun et sted, men til hele verden – og verdenshistorien er innenfor historie det som undersøker hendelser ut fra en global (i motsetning til en nasjonal eller regional) synsvinkel. På den annen side refererer jorden til planeten som et fysisk hele – og skjelner jorden fra andre planeter og fysiske objekter.
Se også
Referanser
- ^ Jean Chevalier and Alain Gheerbrandt. The Penguin Dictionary of Symbols. Editions Robert Lafont S. A. et Editions Jupiter: Paris, 1982. Penguin Books: London, 1996. pp.142-145
- ^ Merriam-webster.com
- ^ Ordbog over det danske Sprog: Verden
Eksterne lenker
|
Definisjoner fra Wiktionary |
|
Medier fra Commons |
|
Nyheter fra Wikinews |
|
Sitater fra Wikiquote |
|
Kildetekster fra Wikisource |
|
Bøker fra Wikibooks |
|
Opplæringsressurser fra Wikiversity |