Vekter

Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted.

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: - - Artikkelen trenger opprydning og utvidelse og bedre kontakt med det norske regelverket i vaktvirksomhetsloven. Sverige har også ordning med politigodkjenning av vektere, men et annet regelverk enn Norge. Antagelig også andre nordiske land. Trengs litt grenseoppgang om hva som er spesielt norsk og hva som gjelder i andre land.

En vekter er en person som har ansvar for å passe på andre personers sikkerhet og/eller deres eiendom/eiendeler. Vektere er yrkesbetegnelsen på en ansatt vakt i et offentlig godkjent vaktselskap.

En vekter har alle rettighetene til både en privatperson og til kunden (eierrett) som vekteren/vaktselskapet opptrer på vegne av. Men en vekter har ikke politimyndighet, selv om de ofte kan samarbeide med politiet på de stedene de har vaktansvar. Og de har kun myndighet på de fysiske områder de er satt til å passe på, på vegne av kunden. Utover det er de som hvilken som helst privatperson.

Alle vekteroppgaver er regulert i lov om vaktvirksomhet av 2001. ^[1]

Vekter i eldre tid var en offentlig vaktmann i byene. Han sørget for ro og orden om natta og fungerte som brannvarsler, meldte klokkeslett og vindretning samt passet gatelyktene.

Vektere har gjerne hovedvekten av arbeidstiden på kveldstid og natt. Mange store bedrifter leier inn vektere på kort sikt, og på lange kontrakter. Vektertjenesten inkluderer blant annet:

• Stasjonærtjeneste – service og sikkerhet for bedrifter, gjerne med adgangskontroll og alarmovervåking. Vekteren går regelmessige HMS-runder i bygget, utfører enkelt kontorarbeid og holder resepsjonen åpent for kunder etter normal arbeidstid.
• Teknotjeneste – utfører teknisk service utenfor normal arbeidstid gjerne for å sikre kontinuitet i produksjon og/eller sikre verdier.
• Sentertjeneste – forebygge nasking/tyveri og skade på verdier. Utrykninger ved alarm, samt være tilgjengelig for publikum med informasjon.
• Mobilt vakthold – vekteren overvåker et større område for å forebygge uønskede hendelser og rykker ut ved alarm.
• Verditransport – vektere har ofte ansvar for transport av store verdier som f.eks. penger og sensitive dokumenter. Sikkerheten rundt verditransporter er ekstrem høy. Av sikkerhetsmessige grunner er de fleste sikkerhetstiltak på verditransportbiler taushetsbelagt, men blant de mange sikkerhetstiltak finner man blant annet avanserte sporingssystemer for å finne igjen tapte verdier. Det er også vanlig at ingen, selv ikke vekteren, har tilgang til selve verdiene under transport.
• Vektere utfører også sikkerhetskontroll ved norske flyplasser og heliports, og utfører ISPS-tjeneste i havneområder.

Vekterbransjen i Norge er i dag preget av noen få store selskaper og en rekke små selskaper. Det er i dag cirka 14 000 ansatte i de ulike vaktselskapene. Bransjen blir ofte fokusert på av media for sine arbeidsoppgaver med vakthold som grenser mot politioppgaver, ellers er bransjens arbeidsoppgave spredt på servicefunksjoner, resepsjonstjeneste, ordenstjeneste i butikker, og forebyggende vakthold. Bedriftene, som står for 80 prosent av omsetningen i bransjen, er organisert av NHO Service. Dette er 177 virksomheter, med 8.040 årsverk og 6,9 milliarder kroner i omsetning i 2012.

• Kai Spurkland, Runa Bunæs og Tor-Geir Myhrer: Juss for vektere (2013). ISBN 9788215021089

• Utdanning.no: Yrkesbeskrivelse av vekter
• Vekterskolen
• Tariff avtale for vektere, utarbeidet av NHO.
• Sikkerhet – Bransjestatistikk 2010 (PDF), NHO Service.
• Søkbar digitalkopi av Vekterfaget : VK II / opplæring i bedrift (2000)