Vaterpass

I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Vaterpass. Vi vil utforske dens opprinnelse, dens utvikling over tid og dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Vaterpass har vært gjenstand for studier og debatt i mange år, og dens relevans er fortsatt tydelig i dagens verden. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å belyse Vaterpass, ved å analysere dens betydning og innflytelse i dagens samfunn. Bli med oss ​​på denne reisen for å oppdage mer om Vaterpass og dens rolle i samtidsverdenen.

Vaterpass brukes til å kontrollere om noe er vannrett eller loddrett. På dette vateret er det også avlesningsboble for 45 graders vinkel.
Boblen i libellen på vaterpasset skal være mellom strekene når vaterpasset står nøyaktig vannrett eller loddrett.

Vaterpass, ofte bare kalt vater, er et måleinstrument eller verktøy som brukes til å kontrollere om flater, linjer eller gjenstander er nøyaktig vannrette eller loddrette.[1] Vater blir særlig brukt av håndverkere, for eksempel tømrere, snekkere og murere.

Et vater består vanligvis av tre gjennomsiktige kamre, kalt libeller, som er fylt med væske, vanligvis alkohol, og en gassboble. Disse er montert i en helt rett ramme eller linjal av plast, metall eller trevirke. Den ene libellen er montert midt på og parallelt med lengderetningen på vateret. Den andre libellen er montert 90° på lengderetningen og den tredje kan være montert 270° eller 45° på lengderetningen. Noen vaterpass har en dreibar libelle med gradskala. Libellen selv kan bestå av et buet rør, eller et rett rør som er tykkere i midten enn på endene, i begge tilfeller fylt med en væske og en gassboble. Avlesning foregår ved at man legger vateret på eller inntil flaten som skal måles, og ser etter om gassboblen legger seg midt i libellen. På libellen er det gjerne avmerket to streker som gassboblen skal befinne seg mellom når flaten er «i vater», det vil si er helt horisontal eller vertikal.

Vateret kan kontrolleres ved at det vris 180°, og man skal da få samme avlesning på libellen(e). Er det avvik, kan vaterpasset som regel justeres ved fjærbelastede stillskruer på libellene.

Før på begynnelsen av 1880-årene hadde ikke vatrene i Norge libelle men en loddesnor.[2]

Se også

Referanser

  1. ^ Gjellefall, Per M. (1997). Materiallære og verktøy for byggefag. Oslo: Universitetsforlaget. s. 151. ISBN 8200405621. 
  2. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 17. mars 2024.