Vasall
I denne artikkelen ønsker vi å ta opp temaet Vasall, som har vært gjenstand for en rekke studier, debatter og kontroverser gjennom historien. Vasall har hatt en betydelig innvirkning på ulike områder, fra politikk til økonomi, til samfunnet generelt. Relevansen til Vasall har vært slik at den har vakt interesse hos akademikere, eksperter og forskere, som har dedikert mange anstrengelser for å prøve å forstå dens innflytelse og omfang. Gjennom disse sidene vil vi utforske de forskjellige fasettene til Vasall, analysere dens opprinnelse, dens utvikling over tid og dens innvirkning i dag. Vi håper at denne artikkelen kan bidra til å belyse et så komplekst og betydningsfullt tema som Vasall.
Vasall (fra fransk vassal, av middelalderlatin vasallus, til middelalderlatin vassus «tjener», opprinnelig fra gallisk «ung mann, tjener»)[2] betegner person under lensherres, godsherres overhøyhet og som har fått et geografisk område å administrere på vegne av makthaverne på et høyere nivå og danner bakgrunnen for adelsstrukturen.[2] Gjenytelsen for å motta et slikt len var krigstjeneste og skatter eller tributt.
Ordet brukes også i vasallstat, som er stat underlagt et overherredømme av en annen stat og som har begrenset selvstyre som følge av en annen stats overherredømme, eller hvor avhengigheten av en annen stat er så stor at selvstendigheten er mer av formell art.[3] Ved å stå opp for sin herre i krig, fikk vasallene visse privilegier. Et vanlig privilegium var at adelen (så vel som presteskapet) var å bli fritatt for egen skatteplikt, særlig dersom de skaffet en militær styrke til herrens eventuelle behov.