Variasjoner i solaktiviteten

Variasjoner i solaktiviteten viser til endringer i mengden energi som solen sender ut i form av stråling. Det finnes både periodiske og ikke-periodiske komponenter av disse variasjonene. Den mest markante periodiske endringen er den 11-årige solflekksyklusen. Solens aktivitet har blitt målt fra satellitter over de siste tiårene og for tidligere perioder har den blitt estimert ved hjelp av beregninger. Klimaforskere er interesserte i å forså hvilke effekter, om noen, variasjoner i solens aktivitet har på jorden.

Variasjonene i total utstråling var ved eller under kapasiteten for hva som kunne måles før satellittenes tid.^[1] Nå har man målt forandringene over de siste tre 11-årssyklusene til å være ca. 0,1 % i løpet av en syklus.^[2] Det finnes ingen direkte målinger av lengre variasjoner og tolkninger av beregninger med såkalte proxyvariabler er noe annerledes. Kombinasjonen av solvariasjoner og vulkanutbrudd har sannsynligvis forårsaket visse klimaforandringer, for eksempel Maunder Minimum. En studie publisert i Nature i 2006 slo fast at det ikke har vært noen nettoøkning av sollys siden midten av 1970-tallet, og at forandringer de siste 400 årene ikke er trolig å ha spilt noen større rolle i den globale oppvarmingen. Samtidig påpeker man at det finnes andre faktorer som kosmiske stråler eller ultrafiolett stråling fra solen og at eventuelle effekter av disse ikke helt kan utelukkes da fysiske modeller av slike effekter er for dårlige.^[3]