Vangsnes
I denne artikkelen vil vi gå i dybden med temaet Vangsnes, som har vært gjenstand for interesse og debatt i ulike samfunnssfærer. Vangsnes har vakt interesse hos eksperter, akademikere, fagfolk og allmennheten, og har generert et bredt spekter av meninger og perspektiver på betydningen, implikasjonene og relevansen i dag. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke de grunnleggende aspektene ved Vangsnes, dens innvirkning i ulike kontekster, og mulige implikasjoner det har for fremtiden. På samme måte vil vi ta for oss ulike tilnærminger og teorier som er utviklet rundt Vangsnes, med sikte på å tilby en helhetlig og flerdimensjonal visjon om dette temaet.
| Vangsnes | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Postnummer | 6894 VANGSNES | ||
| Høyde o.h. | 4 meter | ||
 Vangsnes 61°10′27″N 6°38′06″Ø | |||
Vangsnes er ei bygd i Vik kommune i Vestland. Gården Vangsnes har trolig navnet etter Vangsen «plogskjæret», et skjær i sjøen utenfor Vangsnes. I eldre tid var det tre klyngetun på Vangsnes: Indreneset, Midtun og Ytreneset. Stølene til Vangsnes er Kallbakk, Kleivadalen, Endresete, Godstøl og Gjelet.
Fra Vangsnes er det ferjesamband til Hella og Dragsvik.
Mest kjent er stedet for den enorme statuen av hovedpersonen i Sagaen om Fridtjov den frøkne, som ifølge sagaen var konge av Ringerike og Sogn. Dette var en veldig populær saga på 1800-tallet både i Tyskland og England. Den 22,5 meter høye statuen ble bekostet av keiser Vilhelm II av Tyskland og avduket den 31. juli 1913.
Ivar Aasens første oversettelse fra islandsk til nynorsk handlet nettopp om denne sagaen. Denne versjonen er vesentlig forskjellig fra Esaias Tegnérs sagafortelling, blant annet i relasjon til stedsbeskrivelse. Denne versjonen har Baldershagen på Leikanger som utgangspunkt for sagaen. Baldershagen på Husabø var stedet Ingebjørg bodde. Gården der Fridtjov den frøkne hadde sitt opphav lå rett ut over fjorden på Framnes, og det må i dag være Vangsnes.
Til 1964 hørte Vangsnes til Balestrand kommune på nordside av hovedfjorden.[1]
Referanser
- ^ Sogn og Fjordane. Oslo: Gyldendal. 1980. ISBN 8205117721.
Kilder
Eksterne lenker