Temaet Vanderkloof-demningen er et som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene. Siden fremveksten har Vanderkloof-demningen skapt en kontinuerlig debatt i ulike samfunnssektorer, enten det er på det akademiske, politiske, økonomiske eller kulturelle området. Meningene om Vanderkloof-demningen er svært forskjellige, og dens innvirkning har blitt tydelig på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Vanderkloof-demningen og dens innflytelse i dag, samt dens historiske relevans. I tillegg vil vi analysere rollen som Vanderkloof-demningen spiller i menneskers daglige liv og i samfunnet som helhet.
Vanderkloof-demningen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | Sør-Afrika | ||
Sted | Noord-Kaap | ||
Vassdrag | Oranje | ||
Magasin | Vanderkloof | ||
Byggestart | 1971 | ||
Prod.start | 1977 | ||
Eier | Eskom | ||
Operatør | Eskom | ||
Tekniske data | |||
Effekt | 240 megawatt[1] | ||
![]() Vanderkloof-demningen 29°59′32″S 24°43′54″Ø |
Vanderkloof-demningen (afrikaans: Vanderkloofdamm) er en demning med et vannkraftverk i elva Oranje, beliggende 130 km nedenfor Gariepdemningen og 100 km nordvest for Colesberg, i provinsen Northern Cape i det sentrale Sør-Afrika.
Demningen er en 765 meter lang og 108 meter høy gravitasjons-buedam i betong, og demmer opp et 133,4 km² stort vannreservoar, det nest største i Sør-Afrika.
Anlegget har en utbygd produksjonskapasitet på 240 MW fordelt på 2 turbiner à 120 MW hver. Operatør er det statlige energiselskapet Eskom. Anlegget ble åpnet i 1977, etter seks års arbeider.