I dagens verden er Valenki et tema for konstant debatt og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i populærkulturen, har Valenki klart å fange oppmerksomheten til mennesker i alle aldre, kjønn og yrker. Opp gjennom historien har Valenki vært gjenstand for studier, analyse og diskusjon, noe som har ført til en større forståelse av dens implikasjoner og ettervirkninger på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske viktigheten av Valenki og hvordan den har utviklet seg over tid, samt dens innflytelse på den moderne verden.
Valenki (på russisk валенки, «tovestøvler», i entall valenok) er tradisjonelle russiske vinterstøvler laget av filt. Varme sko, støvler og støvlefôr av filt kan også kalles katanker[1] (eventuelt i flertallsformen katanka[2]), kartanker[3] (eventuelt kartanka[4], i entall kartank) på russenorsk og i dialekter i Finnmark og tovet ullfot, labber og annet på norsk.
Støvlene er tovet fullstendig av ull og mangler såler, men er slitesterke. De gir god isolasjon mot vintertemperaturer ned mot førti kuldegrader. Støvlene er ikke vanntette, og brukes ofte med kalosjer (gummisko) utendørs. De bæres av både gamle og unge, kvinner og menn, ute og inne.
Det er stor produksjon av valenki i Russland. Det er også flere små valenki-museer, blant annet i den vesle byen Mysjkin. I Finnmark brukes katanker når det er kaldt, og disse kjøpes vanligvis i Russland.[5]
Kartanka toves av saueull og brukes med overtrekkssko eller fotposer.[6] Kartanka brukes også som filttøfler inne i skaller, samisk fottøy av reinsdyrskinn som tradisjonelt isteden ble isolert med sennegress.
Andre definerer katanker som «en stivere utgave av dosso, en tovet ullfiltsokk som brukes i skaller.»[5] Betegnelsene har kommet inn i norske dialekter i nord gjennom kontakten med nabofolk: Også i russisk kan filtstøvlene valenki kalles katanki.[5] Dosso kommer av ordet tosso som på finsk og kvensk kan brukes om «tøffel, sko».[5]
Andre russiske vinterplagg: