Vær Varsom-plakaten

I denne artikkelen vil vi utforske i detalj Vær Varsom-plakaten, et emne som har vekket interessen til forskjellige mennesker i forskjellige deler av verden. Vær Varsom-plakaten er ikke bare et aktuelt tema i dag, men det har også en historie som går flere tiår tilbake. Etter hvert som vi går gjennom denne artikkelen, vil vi forstå hvordan Vær Varsom-plakaten har utviklet seg over tid og hvilken innvirkning den har på dagens samfunn. I tillegg vil vi undersøke de ulike perspektivene og meningene som finnes om Vær Varsom-plakaten, slik at vi kan ha en bredere og mer fullstendig visjon om dette emnet. Uten tvil er Vær Varsom-plakaten et fascinerende tema som fortjener å bli utforsket i dybden, og det er derfor vi i løpet av de neste linjene vil fordype oss i dens verden for å oppdage alle aspektene.

Vær Varsom-plakaten er en liste over selvpålagte etiske normer for trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner i Norge. Plakaten ble første gang vedtatt i 1936 og er siden revidert flere ganger av organisasjonen Norsk Presseforbund.[1]

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager knyttet til brudd på plakaten.

Innhold

Vær Varsom-plakaten består av 42 paragrafer, organisert i fire hovedgrupper:

  1. Pressens samfunnsrolle Denne delen legitimerer pressens funksjon som en grunnleggende institusjon i demokratiet. Den understreker pressens ansvar for å opprettholde en fri informasjonsflyt, fremme debatt og utøve samfunnskritikk.
  2. Integritet og troverdighet Her vektlegges redaktørens ansvar og viktigheten av å være tydelig på sin rolle. Det advares mot dobbeltroller, og det fremheves et klart skille mellom journalistikk og reklame for å bevare tilliten.
  3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene Denne delen omhandler kildevern, kritisk vurdering av kilder og etablering av gode strategier for kildebruk.
  4. Publiseringsregler Her behandles det ferdige journalistiske produktet. Prinsipper som retten til samtidig imøtegåelse, tilsvarsrett, identifikasjon i straffesaker og fotografiets troverdighet står sentralt.

Endringer

Med virkning fra 1. januar 2006 ble de tidligere strenge reglene vedrørende omtale av selvmord endret, mens kravene til tilsvar og presidering av identifisering og behov ble skjerpet inn. I 2015 ble dessuten reglene om tekstreklame endret.

I 2021 ble det gjort presiseringer når det gjaldt reglene for kildekontakt og å ha klare premisser overfor kilder. Det var basert på arbeidet til et utvalg nedsatt av Norsk Presseforbund i 2019 etter at VG ble felt på flere punkter av Pressens Faglige Utvalg i den såkalte Sofie-saken[2]. Utvalget ble ledet av Sven Egil Omdal, og ellers deltok Eva Sannum, Simen Sætre og Anki Gerhardsen.[3]

I 2024 ble det gjort endringer i regelen for omtale av selvmord (VVP 4.9), og i regelen for ekstern finansiering av journalistikk, som tidligere ble kalt sponsing (VVP 2.8).[4]

Se også

Referanser

  1. ^ Ny Vær Varsom-plakat Arkivert 12. januar 2021 hos Wayback Machine.. Norsk Redaktørforening. Besøkt 10. januar 2021.
  2. ^ «PFU-sak 19-099 – Sofie mot Verdens Gang». pfu.presse.no (på norsk). Besøkt 23. april 2024. 
  3. ^ Nils Martin Silvola (5. november 2019). «Kildeutvalget refser norske redaktører og opplæringen i redaksjonene: – Hver enkelt journalist lager sine egne normer». journalisten.no. Besøkt 10. januar 2021. 
  4. ^ Hansen, Trude (8. desember 2023). «Vær Varsom-plakaten endres fra 1. januar». Presse.no. Besøkt 23. april 2024. 

Eksterne lenker