I dagens artikkel skal vi ta opp temaet Væpner, en problemstilling som har skapt interesse og debatt på ulike områder. Væpner er et tema som ikke er begrenset til et enkelt fokus, siden det kan variere fra personlige, faglige, kulturelle, historiske, sosiale eller politiske aspekter. Det er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange, og det er viktig å diskutere det fra ulike perspektiver for bedre å forstå omfanget og virkningen. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Væpner, og utforske implikasjonene og mulige løsninger.
Væpner (dansk væbner, svensk väpnare, latin armiger) var i høy- og senmiddelalderen en betegnelse for en adelsmann som ikke var slått til ridder. Det var ingen rettslig forskjell mellom væpnere og riddere, men forskjellen var sosial: Væpnerne utgjorde lavadelen.
Forskjellen mellom væpnere og riddere oppsto i Norden på 1200-tallet, og fulgte mønsteret i de europeiske statene lenger sør, hvor ridderslaget var en forutsetning for å kalles ridder (latin miles). I løpet av 1200-tallet ble inndelingen gradvis innført i Norge til erstatning for de gamle adelsklassene som var beskrevet i Hirdskrå. For væpnere brukte man først betegnelsen sveinar á vápn (flertall), mens væpnare dukker opp omkring 1400. På dansk brukte man også betegnelsen svend og knabe.