Utterslev Mose

Nå for tiden har Utterslev Mose blitt et tilbakevendende tema i diskusjoner og debatter verden over. Betydningen av Utterslev Mose gjenspeiles i dens innvirkning på samfunn, økonomi og politikk, noe som gjør det til et interessepunkt for både forskere, ledere og innbyggere. Gjennom historien har Utterslev Mose forårsaket flere endringer og transformasjoner, og skapt både entusiasme og kontrovers. I denne artikkelen vil vi ta for oss ulike aspekter knyttet til Utterslev Mose og analysere virkningen i ulike sammenhenger. Fra sin innflytelse på dagliglivet til sin rolle på den globale scenen, fortsetter Utterslev Mose å innta en relevant plass på alles agendaer.

Utterslev Mose
Grunnlagt1948
Kart
Utterslev Mose
55°43′03″N 12°30′21″Ø
Utterslev Mose på Commons

Utterslev Mose («mose» betyr «myr» på dansk[1]) er et natur-og parkområde som ligger i Københavns nordvestlige del mellom Gladsaxe, Søborg, Bispebjerg og Brønshøj, og var tidligere den nordligste delen av Vestvolden fra Køge bukt i sør til Utterslev Mose i nord. Utterslev Mose var en del av Københavns befestning. Opprinnelig var den en myr med en grøft i midten, men på 1930-tallet ble den utgravd som nødsarbeid, og anlagt som park i 1939–43. Den utgjør ca. 3 x 1 km og er et avvekslende område av sjøer og holmer med et rikt fugleliv.

Stedsnavnet «Utterslev» er en forvanskning av Otterslef, beliggende i Støvnæs herred (senere omdøpt til Sokkelund herred[2]), som biskop Absalon fikk i foræring av Valdemar den store rundt 1166.[3]

Utterslev Mose var en del af Københavns befestning, men Vestvolden ble nedlagt i 1920, og nå er myren et rekreasjonsområde. I 2000 ble den fredet.[4]

Fra høyblokkene på det nærliggende Bellahøj er det utsikt inn mot København sentrum og over Utterslev Mose på baksiden.

Høyhusene på Bellahøj ble bygd i umiddelbar nærhet i første halvdel av 1950-tallet.[5] Her ligger ennå tre gravhauger fra bronsealderen.[6]

Martin A. Hansen bodde under den tyske okkupasjonen til leie i Hvedevej 51, og kunne fra loftsrommet sitt se «over mot vakten, de tyske soldatene ved broen ikke så langt borte...Det hendte flere ganger at de lå og skjøt vilt ut i myren.» Hansen snakket etter krigen om «den blodige myren» med tanke på likvideringene. Den første henrettede som ble funnet i myren, var Jens Olsen, en ung familiefar bosatt på Smørumvej 143 i Husum. Høsten 1943 anga han BOPA[7]-mannen Aage Nielsen, som deretter døde under forhør hos Gestapo. Aage Nielsen ble hevnet av sin bror Harald Gottlieb Nielsen (1912-89), som sammen med en anden motstandsmann førte Jens Olsen ut i Utterslev Mose og skjøt ham.[8] Dokumentarfilmen Ingen Hamlet på Kronborg i år fra 1986[9] nevner likvideringen. Filmtittelen viser til at de årlige Hamlet-forestillingene i Helsingør ble avlyst sommeren 1940 fordi Danmark var blitt okkupert.[10] Peter Øvig Knudsen har også beskrevet likvideringen av Jens Olsen 6. oktober 1943 i boken Efter drabet.[11]

Referanser

  1. ^ https://www.dinordbok.no/norsk-dansk/?q=myr
  2. ^ Ejlersen, Torben: «Sokkelund Herred» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 17. august 2022 fra
  3. ^ https://www.bispebjerglokaludvalg.kk.dk/wp-content/uploads/2018/07/026_Utterslev-Mose.pdf
  4. ^ Vandområdeplan for Fæstningskanalen, Utterslev Mose, Nordkanalen, Søborghus Rende og Emdrup Sø
  5. ^ Bellahøj
  6. ^ https://www.idoart.dk/blog/glemte-byhoje
  7. ^ «BOPA,» Nationalmuseet
  8. ^ «Kaare Vissing: «Martin A. Hansen - den blodige mose», Brønshøj-Husum avis 29. juli 2019». Arkivert fra originalen 23. januar 2021. Besøkt 16. februar 2021. 
  9. ^ Ingen Hamlet på Kronborg i år
  10. ^ «Kaare Vissing: Om minneplaten på Husum skole, Brønshøj-Husum avis 2. juni 2020». Arkivert fra originalen 18. januar 2021. Besøkt 16. februar 2021. 
  11. ^ P.Ø. Knudsen: Efter drabet (s. 21)

Eksterne lenker