I dagens verden har Ultras blitt et tema med stor interesse og relevans. Betydningen av Ultras har blitt tydelig i mange aspekter av hverdagen, fra dens innvirkning på folks helse og velvære, til dens innflytelse på samfunnet og økonomien. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Ultras blitt stadig viktigere i den moderne verden. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden rollen til Ultras og analysere dens innvirkning på forskjellige områder, og tilby et komplett og oppdatert syn på dette emnet av stor relevans i dag.
Ultras er en betegnelse på grupper av supportere, hovedsakelig innen fotball.
De første ultrasgruppene oppstod i Italia i 1960- og 70-årene og bestod av fotballsupportere i alderen 15–25 år. De skilte seg klart ut fra den klassiske modellen av en voksen fotballsupporter. De samlet seg i de billigste seksjonene av arenaene og hengte opp bannere med gruppens navn og gjerne navnet på den delen av tribunen de stod på. Ultrasenes klesstil var preget av Doc. Martens, bombejakker og liknende.
Fra starten av utmerket de seg spesielt gjennom deres nye stil å støtte laget på, og på sett og vis «delta» i kampen. Fra de brasilianske klackene kom bruken av trommer og fra England kom bruken av skjerf. På denne måten de tok mer del i kampen enn tidligere, og ble den «tolvte» spilleren. De tok i bruk forskjellige typer pyroteknikk, bengalske lys, bluss, røyk og raketter. Konseptet «tribunekoreografi» oppstod for første gang og ultrasgruppene ble mer organiserte. Koreografien, såkalt tifo, ble det som kjennetegner den italienske stilen. Store spektakulære fargerike show med visuell effekt.
Noen grupper baserte seg helt enkelt på å høre til et spesielt område i lagets by (kjernen i Sampdoria Ultras kom fra Genova-forstaden Sestri Ponente. Mange av deres medlemmer hørte allerede til politiske grupper eller rørsler og det var karakteristikken til disse ekstreme politiske gruppene, tilhørighetsfølelsen og kameratskapet som gjorde at gruppene stod såpass sterkt. Dette gjorde at gruppene på noen timer kunne samle flere hundre mann.
Et annet aspekt som er unikt for ultraser er den sterke seksjonsfølelsen. Mange seksjoner var opptatt av vanlige fanklubber som ble tvunget til å flytte flagget sitt for å gjøre plass til ultrasenes banner. Motivene på disse bannerne var for det meste ville dyr (løver, pantere og tigre), våpen og annet.
For disse gruppene var det viktig at de skulle finansiere seg selv. De skulle ikke støttes av klubben og hadde ofte pengeinnsamlinger hvor alle ga litt. Alle medlemmene hadde sine egne oppgaver. Noen kjøpte maling, noen stoff, andre trommer og noen pyro.