Ultimo Noticia
De siste tiårene har Ultimo Noticia vært gjenstand for økende interesse blant forskere, akademikere og fagfolk fra ulike felt. Virkningen av Ultimo Noticia på det moderne samfunnet er ubestridelig, implikasjonene varierer fra den økonomiske til den kulturelle sfæren, inkludert helse- og teknologifeltet. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Ultimo Noticia og analysere dens innflytelse på ulike aspekter av hverdagen vår. Fra sin rolle i dannelsen av identiteter til sin deltakelse i utviklingen av forretningsstrategier, har Ultimo Noticia blitt et relevant tema som fortjener å bli undersøkt fra flere perspektiver. Gjennom analysen av Ultimo Noticia søker vi å kaste lys over dens implikasjoner og avdekke dens kompleksitet, for bedre å forstå dens rolle i samtiden.
| Ultimo Noticia | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Curaçao | ||
| Type | dagsavis | ||
| Format | tabloid | ||
| Grunnlagt | 1982 | ||
| Språk | papiamento | ||
Ultimo Noticia er en morgenavis i løssalg på Curaçao. Den ble etablert i 1982,[1][2] og het først Awor.[3] Den har hatt samme eier som La Prensa. Språket er papiamento. Dekningen kjennetegnes av kriminalsaker og trafikkulykker og beskrives som tabloid.[4] En undersøkelse fra 2013 fant at 17 % av øyas avislesende publikum leste Ultimo Noticia, noe som gjorde den til den fjerde mest leste avisen etter Extra, Vigilante og Amigoe.[5]
Referanser
- ^ «2 kranten in gevaar», Antilliaans Dagblad. Lest 8. november 2017.
- ^ «Einde Antilliaanse kranten La Prensa en Ultimo Noticia nabij» Arkivert 9. november 2017 hos Wayback Machine., Dagonline, 6. november 2017. Lest 8. november 2017.
- ^ van Dam, Oscar (2013): «Media in Curaçao - News Travels Fast», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 97.
- ^ Assessment of media development in Curaçao. Based on UNESCO's Media Development Indicators, UNESCO, 2016, s. 55.
- ^ Assessment of media development in Curaçao. Based on UNESCO's Media Development Indicators, UNESCO, 2016, s. 185.
Eksterne lenker