I denne artikkelen skal vi snakke om Ulrikke Dahl, et tema som har fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og interesser. Ulrikke Dahl er et tema som har skapt mye debatt og kontrovers i nyere tid, og det er viktig å analysere det fra ulike perspektiver. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i populærkulturen, har Ulrikke Dahl vist seg å være et tema av allmenn interesse som fortjener å bli utforsket i dybden. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere ulike aspekter av Ulrikke Dahl, fra opprinnelsen til dens mulige konsekvenser i fremtiden.
Ulrikke Dahl | |||
---|---|---|---|
Født | 10. des. 1846![]() Melhus | ||
Død | 16. mars 1923![]() Vestnes | ||
Beskjeftigelse | Skribent ![]() | ||
Far | Nils Nilssøn Dahl | ||
Søsken | Walter Scott Dahl Konrad Dahl Nikoline Harbitz | ||
Nasjonalitet | Norge |
Ulrikke Oluffa Antonette Dahl (født 10. desember 1846 i Melhus, død 16. mars 1923 i Vestnes[1]) var en norsk forfatter.
Ulrikke Dahl var datter av sogneprest, stortingsrepresentant og odelstingspresident Nils Nilssøn Dahl (1806–1854) og Christopha Kirstine Rønneberg.[2] Hun var søster av høyesterettsadvokat, forfatter og politiker Walter Scott Dahl (1839–1906), forfatter Nikoline Harbitz (1841–1898) og forfatter og teolog Konrad Dahl (1843–1931).
Ulrikke Dahls romandebut var Da jeg var tyve år, som først ble publisert som føljetong i Bergensposten i 1876. Fortellingen er skrevet i form av en dagbok, der hovedpersonen er en guvernante.[3] Dahls forfatterskap var beskjedent, og forløp grovt regnet i to korte perioder med et opphør på mange år i mellom. Hennes bok Solhøi – Fortælling fra Romsdalen ble oversatt til nederlandsk.
Hun publiserte dessuten tekster i ulike tidsskrifter, blant annet i Urd.[4]
Dahl levde i mange år en tilbaketrukket tilværelse på et bruk av gården Stokkeland i Vestnes, tilhørende hennes bror Walter Scott Dahl[5], hvor hun selv eide våningshuset[6]. I Vestnes gikk hun under navnet Ulla, mens moren ble kalt Dalfruå.[7]