Ulrikke Dahl
I denne artikkelen skal vi snakke om Ulrikke Dahl, et tema som har fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og interesser. Ulrikke Dahl er et tema som har skapt mye debatt og kontrovers i nyere tid, og det er viktig å analysere det fra ulike perspektiver. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i populærkulturen, har Ulrikke Dahl vist seg å være et tema av allmenn interesse som fortjener å bli utforsket i dybden. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere ulike aspekter av Ulrikke Dahl, fra opprinnelsen til dens mulige konsekvenser i fremtiden.
| Ulrikke Dahl | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. des. 1846 Melhus | ||
| Død | 16. mars 1923 (76 år) Vestnes | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Far | Nils Nilssøn Dahl | ||
| Søsken | Walter Scott Dahl Konrad Dahl Nikoline Harbitz | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ulrikke Oluffa Antonette Dahl (født 10. desember 1846 i Melhus, død 16. mars 1923 i Vestnes[1]) var en norsk forfatter.
Familie
Ulrikke Dahl var datter av sogneprest, stortingsrepresentant og odelstingspresident Nils Nilssøn Dahl (1806–1854) og Christopha Kirstine Rønneberg.[2] Hun var søster av høyesterettsadvokat, forfatter og politiker Walter Scott Dahl (1839–1906), forfatter Nikoline Harbitz (1841–1898) og forfatter og teolog Konrad Dahl (1843–1931).
Liv og virke
Ulrikke Dahls romandebut var Da jeg var tyve år, som først ble publisert som føljetong i Bergensposten i 1876. Fortellingen er skrevet i form av en dagbok, der hovedpersonen er en guvernante.[3] Dahls forfatterskap var beskjedent, og forløp grovt regnet i to korte perioder med et opphør på mange år i mellom. Hennes bok Solhøi – Fortælling fra Romsdalen ble oversatt til nederlandsk.
Hun publiserte dessuten tekster i ulike tidsskrifter, blant annet i Urd.[4]
Dahl levde i mange år en tilbaketrukket tilværelse på et bruk av gården Stokkeland i Vestnes, tilhørende hennes bror Walter Scott Dahl[5], hvor hun selv eide våningshuset[6]. I Vestnes gikk hun under navnet Ulla, mens moren ble kalt Dalfruå.[7]
Bibliografi
- 1876: Da jeg var tyve år, Grieg, Bergen
- 1879: Rakel, Bergen
- 1881: Arild Anker, (føljetong i Bergens Aftenblad)[8]
- 1899: Solhøi – Fortælling fra Romsdalen, Steen, Kristiania. Utgitt på nederlandsk som Lichtheuvel, 1900
- 1901: En melodi mellem fjeldene, Steen, Kristiania
- 1903: Frode Halls hverdagsliv, Steen, Kristiania
Referanser
- ^ Romsdals Budstikke 1923.03.19. Norge, Møre og Romsdal, Molde. 1923. s. 3.
- ^ Lokalhistoriewiki.no: Nils Nilssøn Dahl, besøkt 22/1 2020
- ^ Aasen, Elisabeth (1986). Kvinners spor i skrift. Oslo: Samlaget. s. 88. ISBN 8252128432.
- ^ Urd. Oslo: A/S Urd. 1900.
- ^ Romsdals Budstikke 1923.03.20. Norge, Møre og Romsdal, Molde. 1923. s. 2.
- ^ Brovold, Ivar (1977). Topografisk-historisk Beskrivelse over Vestnæs Prestegjeld. Hatlehols tr. s. 257. ISBN 8299311608.
- ^ Rekdal, Olav (1973). Gards- og slektshistorie for Vestnes - Tresfjord. Vestnes kommune. s. 422. ISBN 8270960063.
- ^ Halvorsen, J.B. (1888). Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Kristiania: Den Norske Forlagsforening. s. 118.
Litteratur
- Norsk kvinnelitteraturhistorie. Pax. 1990. s. 254. ISBN 8253014988.
- Dette skrev kvinner : bibliografi over norske kvinnelige forfattere med debut før 1931. Oslo: Statens bibliotekhøgskole. 1984. s. 57. ISBN 8257900109.