Udon
I våre dager er Udon et tema som skaper stor interesse i samfunnet. Dens innvirkning strekker seg til forskjellige områder, fra politikk til populærkultur, og dens relevans er ikke begrenset til en bestemt region, men overskrider grenser og når mennesker over hele verden. Udon har fanget oppmerksomheten til akademikere, fagfolk og eksperter innen ulike disipliner, som søker å forstå dens innflytelse og innvirkning på hverdagen. I denne artikkelen vil vi utforske Udon og dens implikasjoner i dag ytterligere, og tilby et omfattende perspektiv som dekker både dets positive aspekter og de som genererer kontrovers.
_2.jpg)
Udon (japansk: うどん, sjeldnere 饂飩 eller 餛飩; kinesisk: 烏冬, eller ofte 烏冬麵) er tykke nudler av hvete som er ofte brukt i de koreanske og japanske kjøkkener. Det sies at udon ble importert til Japan fra Korea via Kina i løpet av 500-tallet.[trenger referanse] Den opprinnelige udon var en 2–3 cm tykk pannekakeformet nudel og ble servert i en miso-basert suppe.[trenger referanse]
Vanlige udonretter
Udon serveres oftest i en mild buljong (som i retten kake udon, servert i kakejiru som er laget av dashi, japansk soyasaus (shoyu) og mirin), som er toppet med reke-tempura eller kakiage, eller fritert tofu.[trenger referanse]
Litteratur
- Michael Ashkenazi und Jeanne Jacob: Food culture in Japan, Greenwood Publishing Group, 2003, ISBN 978-0-313-32438-3.
- Robb Satterwhite: What's what in Japanese restaurants: a guide to ordering, eating, and enjoying, Kodansha International, 1996, ISBN 978-4-7700-2086-4.
- James E. Kruger, Robert B. Matsuo und Joel W. Dick (Hrsg.): Pasta and Noodle Technology, American Association of Cereal Chemists, St. Paul, USA, 1996. ISBN 0-913250-89-9.