I dagens verden er UPA (geriljahær) et tema som har blitt stadig mer aktuelt. Enten i den politiske, sosiale, vitenskapelige eller kulturelle sfæren, har UPA (geriljahær) fanget oppmerksomheten til mennesker fra alle samfunnslag. Dens innvirkning har blitt følt betydelig i forskjellige aspekter av dagliglivet, og har skapt debatt, refleksjon og handling. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til UPA (geriljahær), analysere dens implikasjoner, opprinnelse, utvikling og fremtidsperspektiver. Det er ingen tvil om at UPA (geriljahær) har markert et vendepunkt i samfunnet vårt, og forståelse av omfanget er avgjørende for å forstå dagens kontekst og mulige trender å følge.
UPA var en ukrainsk geriljahær som ble stiftet 14. oktober 1942 i Volhynia. UPA var den militære delen av Organisasjonen av Ukrainske Nasjonalister. Lederne var Roman Sjukhevytsj og Stepan Bandera.
UPA kjempet mot Nazi-Tyskland, Sovjetunionen (Den røde armé, NKVD, kommunistiskte partisaner), den polske kommunistiske folkehæren Armia Ludowa og den polske undergrunnshæren Armia Krajowa og senere den tsjekkoslovakiske hæren. Volhynia kom under krigen for å være okkupert av tropper fra Ungarn som var alliert med Nazi-Tyskland. UPA startet tidlig samarbeid med de ungarske okkupasjonstropper og 1944 selv med tyskerne.[1] UPA medvirket til Holocaust ved massakrer flere tusen jøder og drepte i tillegg tusenvis av etnisk polske.[2]
Etter krigen, var UPA en motstandsbevegelsen som kjempet mot Armia Ludowa til 1947 og den røde armé og NKVD til 1949. UPA hadde ingen støtte fra noen stormakt.