I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til UNIPOM, og utforske dens mange fasetter og dens relevans i dag. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på det moderne samfunnet, vil vi analysere alle aspekter knyttet til UNIPOM grundig, og gi leserne våre et fullstendig og oppdatert syn på dette fascinerende emnet. Gjennom forskning, intervjuer og dybdeanalyse tar vi sikte på å belyse UNIPOM, og tilby leserne våre et informert og berikende perspektiv som vil tillate dem å bedre forstå dens betydning og innvirkning på ulike områder.
UNIPOM, formelt United Nations India-Pakistan Observation Mission, var en militær observasjonsstyrke opprettet av FN for å overvåke våpenhvilen på grensen mellom India og Pakistan etter at de to landene hadde vært i krig.[1] Mandatet ble gitt i Sikkerhetsrådets resolusjon 211 av 20. september 1965.[2] Operasjonen var aktiv fra september 1965 til mars 1966.
UNIPOM påså at India og Pakistan trakk sine styrker tilbake til stillingene fra 5. august 1965.[3] Da dette var fullført, ble operasjonen avviklet. To hovedkvarter ble etablert, det ene i Amritsar i India, det andre i Lahore i Pakistan. UNIPOMs område dekket ikke Kashmir, der FN allerede hadde en egen observasjonsstyrke, UNMOGIP.
På det meste hadde UNIPOM en styrke på 96 militærobservatører, støttet av en sivil stab av internasjonalt og lokalt personell. I alt 19 land bidro med personell, deriblant Norge.[4]
Referanser
^Terry M. Mays: Historical Dictionary of Multinational Peacekeeping, 3. utgave, Lanham: Scarecrow Press, 2011, s. 286–287.