Tørrdokk

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Tørrdokk. Opp gjennom historien har Tørrdokk spilt en avgjørende rolle på ulike felt, fra vitenskap til populærkultur. Når vi går dypere inn i dette emnet, vil vi analysere dets opprinnelse, virkning og utvikling over tid. Fra begynnelsen til i dag har Tørrdokk fortsatt å fange oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og interesser, og demonstrert dens relevans og betydning i det moderne samfunnet. Gjennom denne artikkelen vil vi oppdage hva som gjør Tørrdokk så spesiell og studieverdig. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelsesreise og kunnskap om Tørrdokk!

Atomubåten USS «Greeneville» i tørrdokk etter kollisjon med en fiskebåt

Tørrdokk er et basseng som kan bli tømt for vann, vanligvis ved hjelp av porter og pumper, slik at skipet kan ettersees eller repareres under vannlinjen.[1]

Tørrdokker bygges ut mot havn eller annet åpent vann, som kan lukkes med vanntett port. Utgravingen kan utføres i vanntett murverk eller betong. Under bruk blir et fartøy halet inn i dokken, hvoretter den vanntette porten lukkes og dokken tappes for vann. Fartøyet hviler på tidligere plasserte blokker, i henhold til fartøyets plassering og fortøyning. Stivere er plassert mellom kaiene på fartøyet for å forhindre kantring. Ved avsluttet pågående arbeid fylles dokken med vann og fartøyet hales ut etter at den vanntette porten er åpnet.

Norges første arktiske tørrdokk, i henhold til selskapet Moen, er lokalisert ved kysten av Namdal. Den 100 meter lange tørrdokka i Purkholmen industripark er uavhengig av vær med en overbygd, isolert stålhall.[2] Tørrdokken i Harstad tilhørende Harstad Skipsindustri ble bygget for blant annet for å ivareta vedlikeholde fregattene til sjøforsvaret og forsvarets kystvaktskip.[3]

Referanser

  1. ^ «tørrdokk», NAOB
  2. ^ «Norges første arktiske tørrdokk på Namdalskysten», Moen
  3. ^ «Det skal bygges tørrdokk i Harstad», NRK 7. mars 2001

Se også