I dagens artikkel skal vi fordype oss i emnet Tønne (flatemål), og utforske dets implikasjoner, egenskaper og mulige anvendelser. Tønne (flatemål) er et tema som har vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder, skapt motstridende meninger og utfordret etablerte konsepter. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i historien til Tønne (flatemål), analysere dens relevans i dag og undersøke dens innvirkning i forskjellige sammenhenger. I tillegg vil vi stoppe ved de forskjellige perspektivene som finnes rundt Tønne (flatemål), og tilby en panoramautsikt som lar oss forstå kompleksiteten til dette emnet. Med et kritisk og berikende blikk vil vi ta for oss de mange fasettene til Tønne (flatemål), med sikte på å berike kunnskap og oppmuntre til dyp refleksjon over dens mening og betydning.
Tønne eller tønneland er et gammelt flatemål og tilsvarer et område på 3 937 m², som tilsvarer det areal som skulle kunne sås med en tønne såkorn. Målet omfattet følgelig bare produktiv dyrket jord, og ikke utmark.[trenger referanse]
Et tønneland utgjøres av 4 mål. Et mål er altså 984 m² ifølge disse betegnelsene. I dag brukes fortsatt betegnelsen mål, men da om et areal på 1 000 m².
Enheten varierte likevel noe i praktisk bruk.[1] Undervarianter av denne enheten er kornmål, rugmål, høymål og ertemål.