Tulipanrevolusjonen

I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Tulipanrevolusjonen, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange i nyere tid. Tulipanrevolusjonen er et tema som har skapt debatt og kontrovers i ulike kretser, og det er viktig å utforske i detalj de ulike synspunktene på saken. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn er Tulipanrevolusjonen et tema som fortjener å bli undersøkt nøye og objektivt. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Tulipanrevolusjonen og analysere implikasjonene på ulike områder. Uten tvil er dette et tema som ikke etterlater noen likegyldige og som vekker stor interesse i fellesskapet, derfor er det viktig å ta det fullstendig og uttømmende opp.

Tulipanrevolusjonen var et folkeopprør mot president Askar Akajev og hans regime i Kirgisistan, hvor demonstranter den 24. mars 2005 stormet regjeringsbygningene og fikk presidenten avsatt.

Tulipanrevolusjonen
Dato22 mars - 11 april 2005
StedKirgisistan
Parter
Kirgisistans flaggSittende regjering
Kirgisistans flagg Opposisjon

I de tidlige stadiene av revolusjonen omtalte media urolighetene som "Rosa",[1] "Sitron",[2] "Silke" eller "påskelilje"-revolusjonen." Askar Akajev hadde selv holdt en tale der han beredte grunnen for begrepet «Tulipanrevolusjonen». I talen sin hadde han advart om at ingen «fargerevolusjon» burde skje i Kirgisistan.[3] Å bruke en farge- eller blomsterbetegnelse fremkalte likhet med den ikke-voldelige Roserevolusjonen i Georgia, Oransjerevolusjonen i Ukraina (2004), den tsjekkoslovakiske Fløyelsrevolusjonen (1989) og den portugisiske Nellikerevolusjonen (1974). Bakgrunnen for denne uttalelsen var at tidligere ikke-voldelige revolusjoner hadde fått tilnavn som inneholdt blomsternavn [4].

Givi Targamadze [5], et tidligere medlem av Liberty Institute of Georgia og leder av den georgiske parlamentariske komiteen for forsvar og sikkerhet, konsulterte ukrainske opposisjonsledere om teknikken for ikke-voldelig kamp. Han ga senere råd til ledere for den kirgisiske opposisjonen under Tulipanrevolusjonen.[6]

Revolusjonens bakteppe og forløp

Bakgrunnen for Tulipanrevolusjonen var at Akajevs styre fra midten av 1990-årene ble ansett som stadig mer autoritært og korrupt [7]. Presidenten fikk utvidet sine fullmakter ved folkeavstemninger som angivelig var manipulert. Internasjonale observatører klaget over omfattende valgfusk da Akajev stilte til gjenvalg for en tredje femårsperiode. [8] Samtidig var det betydelig misnøye i befolkningen grunnet økonomiske vanskeligheter [9]. Akajev forsøkte å endre grunnloven for å igjen kunne stille som kandidat for en fjerde presidentperiode. Opposisjonen avviste det offisielle valgresultatet i parlamentsvalget i 2005, som gav Akajevs tilhengere 69 av nasjonalforsamlingens 75 plasser, og hevdet at det hadde foregått valgfusk [10]. Misnøyen i befolkningen vokste frem til en protestbølge, og den 24. mars 2005 stormet demonstranter regjeringsbygningene. Samme dag flyktet Akajev til Russland.

Den 4. april 2005 signerte Akajev sin avskjedserklæring ved den kirgisiske ambassaden i Moskva i nærvær av en kirgisisk parlamentarisk delegasjon [11]. Tidligere statsminister Kurmanbek Bakijev ble valgt til ny president i etterkant av Tulipanrevolusjonen.

Resultat og videre forløp

Tiden etter Tulipanrevolusjonen var preget av uroligheter og flere maktskifter. Bakijev vakte fort misnøye i befolkningen da han styrket sin stilling ved å innsette en rekke familiemedlemmer i sentrale posisjoner, og han ble anklaget for korrupsjon og nepotisme [12]. Presset mot uavhengige journalister og ikke-statlige organisasjoner økte betraktelig under Bakijev, med stenging av flere kritiske medier og utvisning av en rekke utlendinger som arbeidet for menneskerettighetsorganisasjoner fra landet. Samtidig ble ikke den økonomiske situasjonen for vanlige borgere bedre, noe som førte til økende misnøye i befolkningen. I 2006 var det omfattende demonstrasjoner mot Bakijev, og mot slutten av året ble det vedtatt en ny grunnlov som blant annet ga redusert makt til presidenten. Flere store demonstrasjoner mot det sittende regimet fant sted i hovedstaden Bisjkek og i andre byer i løpet av 2007, 2008 og 2009[13] .

Referanser

  1. ^ Walsh N. P. Pink revolution rumbles on in blood and fury The Guardian March 27, 2005. Accessed July 30, 2015.
  2. ^ [død lenke]Timesonline.co.uk Accessed July 31, 2015. (Abonnement påkrevd)
  3. ^ Moscow and multipolarity The Hindu December 30, 2004. Tilgjengelig July 30, 2015.
  4. ^ hughrawson (7. november 2011). «Colorful Revolutions». About Words - Cambridge Dictionary blog (på engelsk). Besøkt 15. september 2023. 
  5. ^ Givi Targamadze
  6. ^ Georgian advisors stepping forward in Bishkek The Jamestown Foundation website. Accessed July 30, 2015.
  7. ^ Dale, Ivar: Kirgisistans samtidshistorie i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. september 2023 fra https://snl.no/Kirgisistans_samtidshistorie
  8. ^ A tulip revolution The Economist ISSN 0013-0613 Accessed June 9, 2016
  9. ^ Dale, Ivar: Kirgisistans samtidshistorie i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. september 2023 fra https://snl.no/Kirgisistans_samtidshistorie
  10. ^ Dale, Ivar: Kirgisistans samtidshistorie i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. september 2023 fra https://snl.no/Kirgisistans_samtidshistorie
  11. ^ Dale, Ivar: Kirgisistans samtidshistorie i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. september 2023 fra https://snl.no/Kirgisistans_samtidshistorie
  12. ^ Marat E. The Tulip Revolution: Kyrgyzstan one year after. The Jamestown Foundation, Washington DC.
  13. ^ Dale, Ivar: Kirgisistans samtidshistorie i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 3. oktober 2023 fra https://snl.no/Kirgisistans_samtidshistorie