I artikkelen "var1" skal vi utforske i dybden dette emnet/personen/datoen som har vært av stor interesse for mange opp gjennom årene. Denne artikkelen vil dykke ned i detaljene, bakgrunnen, virkningen og relevansen til var1, med målet om å gi leserne våre en fullstendig og berikende forståelse. Gjennom de neste par linjene vil vi dykke ned i de mest relevante aspektene, analysere ulike perspektiver og tilby en detaljert analyse som lar leserne våre danne seg en informert mening om var1.
Tuimalealiʻifano Vaʻaletoʻa Eti Sualauvi II O le Ao Mamalu o le Malo av Samoa | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 29. apr. 1947![]() Samoa | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Australian National University | ||
Parti | partiløs | ||
Nasjonalitet | Samoa | ||
Regjeringstid | 2017- | ||
Afioga Tuimalealiʻifano Vaʻaletoʻa Eti Sualauvi II, født 1947)[1] er en samoansk høvding og politiker som har vært Samoas statsoverhode (O le Ao Mamalu o le Malo) siden 21. juli 2017.[2] Han ble utnevnt til Tama-a-ʻaiga for Tuimalealiʻifano-familien og fikk dermed en av landets fire høvdingtitler i juli 1977.[3][4]
Tuimalealiʻifano Vaʻaletoʻa Eti Sualauvi II er medlem av en av de to herskende familiene på Samoa.[5] Han er gift med Masiofo Faʻamausili Leinafo Tuimalealiʻifano. Han er oldebarn til Tuimaleali'ifano Fa'aoloi'i Si'ua'ana I som var en av lederne i den samoanske Mau-bevegelsen i 1920-årene. Hans grandonkel Tui Aʻana Tuiaana Tuimaleali'ifano Suatipatipa II var parlamentsmedlem fra Samoa fikk sin uavhengighet i 1962 og fram til 1972.[6]
Sualauvi har bachelor i jus fra Australian National University og han har studert teologi ved Malua Theological College. Han har arbeidet som politiinspektør, advokat, lærer i tillegg til at han har forrettet gudstjenester i den evangeliske kirken i Samoa (Congregational Christian Church Samoa, CCCS).
Han har vært medlem av ministerrådet til O le Ao o le Malo i perioden 1993 til 2001, og deretter siden 2004.[7] Han ble selv tatt i ed som O le Ao o le Malo 21. juli 2017.[8]
Foran parlamentsvalget i 2021 oppsto det splittelse i det statsbærende partiet HRPP (Human Rights Protection Party). Landets visestatsminister Fiamē Naomi Mataʻafa gikk av og meldte seg inn i det nystiftede kristelig-demokratiske partiet FAST (Faʻatuatua i le Atua Samoa ua Tasi). Ved valget i 2021 fikk begge partiene 25 representanter hver av parlamentets 51 seter. En representant var uavhengig. Etter valget fikk HRPP tilkjent en ekstra representant i kjønnskvotering, mens den uavhengige representanten meldte seg inn i FAST. Kjønnskvoteringen ble senere underkjent, men den sittende statsministeren Tuila'epa Sa'ilele Malielegaoi anerkjente ikke valgnederlaget og nektet å gå av. Sualauvi bestemte at det skulle skrives ut nyvalg,[9][10], men denne beslutningen ble omgjort av landets høyesterett 17. mai 2021.[11][12] Sualauvi la deretter fram en proklamasjon som hindret parlamentet i å møtes, noe som førte til en konstitusjonell krise i landet.[13]
Sualauvis femårsperiode gikk egentlig ut i juli 2022, men ble forlenget til parlamentet møtes igjen i august 2022. [14]