Tsjuder

I dagens verden har Tsjuder blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Betydningen av Tsjuder har blitt anerkjent av eksperter på ulike områder, som har fremhevet dens innvirkning på det moderne samfunnet. Siden fremveksten har Tsjuder utløst debatter og refleksjoner rundt dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden betydningen og implikasjonene av Tsjuder, analysere dens forskjellige dimensjoner og dens relevans i den nåværende konteksten.

Tsjuder (slavisk: чудь, finsk: tšuudit) betegner i tidlige russiske annaler forskjellige finsk-ugriske folkeslag i området som nå er Finland, Estland og Nordvest-Russland.

Tsjuder i krønikene

Nestorkrøniken beskriver tsjuder som grunnleggere av rusernes første statsdannelse sammen med vepsere, ilmenslavere og vikinger. I andre gamle østslaviske krøniker refererer navnet «tsjude» til flere finske stammer, og spesielt proto-estiske grupper. I 1030 vant fyrst Jaroslav I av Kiev en militær kampanje mot tsjudene og grunnla en festning i Jurjev (nåtidens Tartu i sydøstre Estland) for senere skattlegging. Festningen ble omtalt ødelagt av en annen tsjude-stamme (sosolene) allerede i 1061. På grensen mellom Estland og Russland finnes fortsatt Tsjudskoje (Tsjude-sjøen på russisk). Det er også omtale av tsjuder i andre områder enn Estland, som Zavolosjka Tsjudi i Russland mellom mordovere og komier.

Tsjuder i folklore

I russiske legender er tšuudi typisk høye, vakre og «med lyse øyne». Etymologisk kan «tsjude» forbindes med flere gamle østslaviske ord som tsjuzoi for «fremmed», tsjudnji for «merkelig», tsjud for «rar», eller tsjudnji for «vidunderlig».

I komienes folklore-tradisjon har ordet «tsjude» betegnet ulike skikkelser som (1) Komi-helter og hedninger; (2) gammeltroende; (3) andre folkeslag enn komiene selv; (4) røvere.[1]

Betydningen «røvere» finnes også i samisk folklore. I Nils Gaups film Veiviseren (1987) fremstilles tsjuderne som samenes motstandere, «et folk fra Karelen» og deres «morderiske fremferd».[2]

Historisk bruk av betegnelsen

Tsjuder (Chudes og andre stammer i det 9. århundre.

I russiske middelalderkilder var čud’ et av de vanligste navnene på folkeslag i nordvestre Russland, en fellesbetegnelse på folk som snakket østersjøfinske språk.[3]

Avledningene tsjukna og tsjukonets har vært brukt på russisk som nedsettende betegnelse av finner og estere, så sent som under vinterkrigen 1939-40.

Navnet tsjuder eller nordlige tsjuder har vært brukt synonymt med vepser av noen antropologer.

Ved folketellingen i 2002 dukket betegnelsen opp i Arkhangelsk fylke som angivelsen av folkeslag.[4]

Se også

Litteratur

  • Roald Larsen, Natalia Drannikova: I tsjudenes fotspor, Tsjuder i historiske kilder, predanier og sagn i Nord-Norge og Arkhangelsk oblast. 2. utgave. Arktisk Forlag 2007 ISBN 9788292742099 275 s.

Referanser

  1. ^ Pavel F. Limerov. «Forest myths: A brief overview of ideologies before St. Stefan» (PDF) (på engelsk). folklore.ee Estisk folklore. Besøkt 6. juli 2010. 
  2. ^ Tsjuder fremstilt i Veiviseren
  3. ^ Kerstin Eidlitz Kuoljok (1991). På jakt efter Norrbottens medeltid (på svensk). Umeå: Center för arktisk kulturforskning. s. 35–37. 
  4. ^ «Tsjud - et finsk-ugrisk folk». Besøkt 6. juli 2010. [død lenke]
Autoritetsdata